Da har det skjedd. For første gang i mitt liv har jeg blitt tilbudt hasj! Det skjedde (muligens ikke så overraskende) langs Akerselva mellom Grünerløkka og Grønland. Midt på lyse ettermiddagen fikk jeg tilbudet; ikke én gang, ikke 2 ganger, men 3 ganger på 5 minutter!!!
Det er jo ikke akkurat noe jeg har savna, men jeg spør meg allikevel:
Hvorfor i all verden skjedde det i dag? Jeg har gått samme strekningen mange ganger, også på kveldstid, uten å få et eneste lite spørsmål. Kan Akerselvas høye vannstand for øyeblikket spille inn? Var det noe jeg hadde på meg? Er grønn jakke et slags tegn som jeg ikke kjenner? Var det noe jeg hadde med meg? Det er ikke SÅ ofte jeg går rundt med en Notabene-pose, men det gjorde jeg altså denne gangen.
Var det måten jeg beveget meg på? Så det ut til at jeg trengte noe å roe meg ned på? Var jeg litt for energisk i måten å gå på (noe jeg jo ofte er)?
Eller er det kanskje rett og slett litt nedgangstid i hasjbransjen? Det er jo fellesferie og greier. Har de faste kundene dratt sørover i regnværet? Jeg drar i hvert fall vestover hvert øyeblikk, og jeg har mine tvil om jeg får de samme tilbudene på Finnøy...
torsdag 12. juli 2007
Vandring langs Akerselva
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Notabeneposen. Eg bare seie det.
Hilsen Sosionom-Arnhild.
Si ikke det, si ikke det Torstein.. Kan aldri vite hva man finner oppi skranglebagen til han lange perk-fyren... Du får hilse folk!
Hilsen Torkild, han snørrete fyren med brillene
Du skal bare se at Finnøy er det reneste narko-paradis. Finnøy er for Stavanger som Colombia er for Mellom-Amerika. Tror du det bare er tomater og kyllinger de driver med, på øya der? Skalkeskjul, skal jeg si deg. Prøv å heng på Ladstein en sein kveld i juli, uten at du blir tilbudt litt av hvert.
Javel, er det sånn det er blitt?
Bare fordi jeg er høy (rent fysisk) og lager lyd og god stemning så antas det at jeg er en dealer?
Jeg setter ikke pris på denne svertingen.
....
Det var forresten topp stemning på Finnøy.
Ja, Finnøy var helt topp! Fikk dårlig med narkotilbud, da. Men så brukte jeg jo heller ikke de seine kveldene til å henge på Ladstein. Og Notabenepose hadde jeg heller ikke med meg. Vet jo ikke sikkert hva ho Unni putta i maten, men nydelig var det hvertfall...
Var veldig hyggelig å ha han lange perk-fyren med på køntrilaget!
Fabelaktig blog Torstein! Jeg ler godt...
Jeg legger inn et godord for denne bloggen når jeg kan. Den er virkelig morsom.
Og som veldreven harsjbruker er kombinasjonen notabenepose og energisk gange det hemmelige tegnet ;)
Stas at du liker bloggen, Morten! Er jo bare småtteri i forhold til det du driver med, men jeg prøver da å skrible ned ett og annet når jeg har anledning og den rette gløden.
Takk Torstein! Men når alt politikerfjas og utenriks faller så er det den gode humor som står tilbake.
Så du får komikerprisen for din blogg for meg :)
Jeg laget en liten trall om dette fenomenet og bråket rundt det. Dette ække ment å være rasistisk, men er kun en humoristisk kommentar på Norsk ruspolitikk.
Og ja, selvfølgelig var jeg fjern når jeg skrev det.
Melodi: "Negergutten Hoa"
Det var en spinkel negergutt som hette Lille Hoa
Han kom ifra Somaliland, og langet ned ved broa.
Og når han kom rundt kvart på fem,
var lille Hoa alles venn.
Han tilbød både stort og smått
å få kjøpe litt hasj av en hottentott.
Men polti var rasister dem, det mente lille Hoa.
Han måtte løpe fort som faan, og ha på løpeskoa.
For polti ville sende han,
rett tilbake til Somaliland.
Og dette likt'n lite godt,
så han løp som en liten hottentott.
Den hasjen som han solgte, den var riktig feit og lekker.
Og pengene de strømmet inn, i elver og i bekker.
Og Hoa takket Norges land,
som gjorde han til en viktig mann.
For penger er jo veldig godt,
for en fattig og sulten hottentott.
Tilbake i Somaliland der vokser svære busker.
Og de har vokst der alltid, ja så lenge som man husker.
Å, den som kunne sende han, helt ifra Somaliland.
Den busken som han husker godt,
som har trøstet mang en hottentott.
Den busken gjør en løve tam, den gir deg gode drømmer.
Mens Nordmenn drikker alkohol, og spytter og fordømmer.
Og ikke skjønner Hoa han, hva som går av Norges land,
når de forbyr både khat og pot,
som er godt for en liten hottentott.
Så frø det fikk han sendt til seg, og plantet mange planter.
Men nabolaget det var fullt av, sure gamle tanter.
Og når det be'ynte lukte godt, da strømmet de ut av hus og slott.
De trasket rundt i en stor sint flokk.
og skrek at det luktet hottentott.
Hoa han ble ganske redd, han hadde glemt no viktig,
for skal du dyrke inne, så må dette gjøres riktig.
Så kom det en svær poltimann, med et helvetes digert hundespann.
Så nå må Hoa løpe godt,
de er trent til å jage hottentott.
Hjemme i Somaliland har de fått nok å gjøre.
At Nordmenn liker skikklig pot, det har de jo fått høre.
Og nede ved ælva kommer dem,
en rekke av tynne somali-menn.
Som tilbyr både stor og smått
å få kjøpe litt ekte "hottentott".
Legg inn en kommentar