Indisk reisebrev nr. 5

Litt natur er slett ikke å forakte. Bildene taler for seg selv.

Indisk reisebrev nr. 4

Barnevogn er som nevnt et ukjent fenomen i India. Og her om dagen hadde vi med vogna opp i markedet for første gang. Vi trengte ikke gå lenge før Ingrid fant ut at det nok også var siste gang. Et moment var at fremkommeligheten var heller lite tilfredsstillende, med stolper som stengte veien både her og der. Det holdt ikke bare å trille - her måtte det løftes!

Et enda viktigere moment var at vi tydeligvis gav alle andre som var ute og gikk en opplevelse for livet. Inderne har jo aldri sett noe liknende. Ser vi noe utenom det vanlige i gatene i Norge titter vi kanskje litt ekstra, men samtidig passer vi på å ikke trekke oppmerksomheten mot oss. Her tenker de ikke sånn i det hele tatt! Dette syntes de var spennende og fascinerende, så da stoppet de opp, i store folkemengder, gjerne litt måpende, og bare sto og glante. Hadde vi ikke fått oppmerksomhet som hvite før, fikk vi det hvertfall nå.

Bemerkninger:

- Hunder er det nok av
Gatene er fulle av hunder - mest villhunder har jeg forstått. Heldigvis ligger de stort sett og slapper av på dagen. Når kvelden kommer, og vi skal sove, våkner de imidlertid skikkelig - i likhet med gresshoppene (eller hva det er som lager disse heftige lyse frekvensene).

- Å gå på do er fortsatt en treningsøkt
Jeg føler imidlertid det er helt greit, siden det stort sett er den treninga jeg får. Nå bor vi ganske høyt her, så jeg regner med at all aktivisering gir dobbel effekt.

- Gutt og jente går aldri hånd i hånd
Det er ikke det at jeg har følt behovet for det.. Men det er ganske oppsiktsvekkende å komme fra urbane Oslo, der det meste er lov, til en vanlig by i India, der gutt og gutt og jente og jente lett kan gå å leie, mens gutt og jente så godt som ikke tar på hverandre offentlig.

- Mødre bytter navn etter en fødsel
Det er en litt heftig påstand, men det er noe sant i det. Når man snakker om en mor sier man nemlig bare mora til Jenny; noe sånt som Jenny ki mammi. Det er faktisk nesten så moras egentlig navn går litt i glemmeboka etterhvert.

- Klærne står ikke til temperaturen
Heldigvis er det ikke den varmeste tiden på året her akkurat nå, men det er da varmt nok - spesielt når sola står på. Mennene har imidlertid bukse, skjorte (kanskje t-skjorte) og helst sko på seg. Kvinnene har drakter som dekker over det meste av kroppen, men det kan godt være kortermet, og noen ganger syns magen. De kvinnelige draktene er ganske så luftige, da. Så de er sånn sett litt heldigere enn mennene.

Indisk reisebrev nr. 3

Høyre hånd overgår venstre en høy gang. Man vinker med høyre hånd, man betaler med høyre hånd, og ikke minst spiser man først og fremst med høyre hånd.
Akkurat dette siste punktet kan by på problemer. Vi var på besøk hos noen der vi skulle forsyne oss med snacks. Jeg ble rent rådvill der jeg satt. Skal jeg ta skjeen i høyre hånd og legge snacksen over i venstre for så å spise med høyre? Eller bør jeg ta med venstre, slik at jeg får lagt det over i høyre og deretter spise med venstre eller kaste alt i munnen med høyre?
Hvem har sagt at det er enkelt å spise snacks? Ikke jeg!
Jeg måtte rett og slett spørre min søster til råds, og det viste seg at det var teknikken med å forsyne seg med høyre hånd, legge det over i venstre og spise med høyre som gikk av med seieren.

Andre bemerkninger:

- Barnevogn er et fremmedelement i India
Noen tror jammen at barnet er nødt til å være sykt, siden vi ruller det foran oss på den måten.

- Indisk-engelsk kan være ganske så festlig
Jeg sier ikke at norsk-engelsk er SÅ mye bedre, men allikevel - det må nevnes. Bursdagssangen høres omtrent ut som dette: Happy bøley do yo (både l og d uttales langt bak i munnen).

- Jeg har faktisk lært enkelte ord på hindi!
(Jeg skriver dem sånn jeg sier dem)
Namasté = God dag
Danjavad = Takk
Bas = Nok
Baia = Bror
Didi = Søster

- Jeg sliter litt med å se på meg selv som Mama
Det er nemlig betegnelsen min i forhold til niesene mine; mors bror. For dem er jeg heldigvis onkel...

- Jeg har sett min første Bollywood-film!
Den het Lagaan og var riktig så bra. Mye mer sang og dans enn i en Hollywood-film og en langt bedre moral.

Indisk reisebrev nr. 2

I dag har vi gått tur i fjellet, og vi var riktig så heldige med oppholdsvær og til og med litt sol. Det ble ingen lang tur, men vi fikk sett litt utover byen og gått i naturen. Jeg ble ganske overrasket over at det faktisk finnes steder i India hvor det nesten ikke er folk! Det bor jo mildt sagt en god gjeng med mennesker her i dette landet, men det er altså mest inne i byene.



Etterpå var vi en tur i byen. Ble lite shopping på meg, men søstrene mine fikk gjort litt av hvert. Er artig å bare gå og titte. Alt er så annerledes. Masse små butikker eller boder, eller kanskje sjapper er ordet. Mange selger omtrent det samme, men det kan virke som folk finner seg en favorittsjappe.

Flere bemerkninger:

- Indisk trafikk fungerer på en eller annen merkelig måte
Flettesystemet her er helt sprøtt. Antall filer kommer an på hvor mange man klarer å presse inn der og da. Det er bare å kjøre på kryss og tvers der det er en aldri så liten luke.

- Og bilhornet er en selvfølgelig del av trafikken
Skulle det gå flere minutter uten ett eneste horn må det nesten være noe galt(som Marika var inne på i innelgget sitt). Hornet forteller at man er på vei rundt svingen, hornet ber folk og dyr passe seg, og hornet sier ifra at man vil forbi.

- Det er veldig mange søte indiske jenter

- Strøm kan ikke tas forgitt
Rett som det er tar strømmen rett og slett en pause - og den tar ikke hensyn til hverken OL eller kaffetrakting.

- Tjenester er ufattelig billig her
Sying av fire indiske drakter kom på rundt 30 kr!

- Finnes det virkelig noe man ikke kan bære på hodet?
Det skjuler seg faktisk en indisk kvinne (og bare én) dypt inne i haugen av gress og maisplanter. Og det går en liten mann under veggen der.

Indisk reisebrev

Jeg er i India! De med god hukommelse husker kanskje at jeg har vært her før. Det er heller ikke uten grunn, siden min søster, svoger og 2 nieser bor her. Nå har Ragnhild, min andre søster, og jeg tatt turen til dette svære landet i øst fylt av mennesker, kuer, hunder, apekatter og krydder.

Noen tidlige bemerkninger:

- Hvor er alle kuene hen?
Det var da mange flere kuer i gatene i Delhi (uttales Delli, bare så det er sagt) forrige gang jeg var her. På vei opp i fjellene ble imidlertid gatene flittig besøkt av både kuer, geiter og aper.

- Indere er hjelpsomme
Her er de ikke redde for å ta kontakt med ukjente. Noen vil gjerne ha litt betaling for det, men andre er rett og slett bare hjelpsomme.

- Dobesøk er ingen lek
Doen er et hull i gulvet, så hvis man må ordentlig på do, sitter man på huk og kan bli ganske så støl i låra hvis man har mye ugjort...

- Det er nesten like mange trehjulsbiler som firehjulsbiler i Delhi - hvertfall føles det sånn.

- Det er utrolig hvor mye/mange man får plass til på en sykkel eller scooter eller en liten trehjulsbil.

- Veivesenet i India er mye morsommere enn veivesenet i Norge.
En ting er at det blant annet består av kvinner i gule vester med alt for små koster, som bildet viser.De viktigste bidragene er allikevel alle de festlige skiltene. Her kommer et utdrag:










Skrivefeil som econoly i steden for economy sklir også lett igjennom..

Hva sa du sa du? (3)

Jeg vil igjen trekke tråder mellom sport og musikk. Ligger og ser litt OL-fotball her, og så sier Karl Petter Løken:

Kjempefint forspill der

Dette kunne vært en fin, dog litt uvanlig, kommentar under en live konsert på tv, tenker jeg i mitt stille sinn. Nå er det jo ikke så vanlig med kommentatorer på musikalske arrangementer på tv, sånn bortsett fra Grand Prix, da. Men jeg tenker det kunne vært litt artig, selv om det antakelig ville ødelagt konsertopplevelsen for mange med kommentarer som:

- kjempefint forspill der
- det kan høres ut som gitaristen er i storform i kveld
- her gjelder det å stå på helt inn
- etter en kort reklamepause er vi tilbake med siste vers, og ikke minst den fantastiske brua
- trommisen varter opp med lekent spill