Osloquiz(6)

Her har vi en artig liten sak.

Jeg spør: Hvor finner vi denne spesielle skulpturen?

Osloquiz(5)

Da har vi et lite jubileum på gang:

Quizens femte oppgave!!!

Jeg liker denne skulpturen ganske godt. Det ser på en måte virkelig ut som om den hånden har banet seg vei gjennom brosteinene.

Jeg spør: Hvor er dette?

Osloquiz(4)

Ny oppgave!

Jeg spør: Hvor befinner vi oss nå?
Andre kommentarer mottas selvsagt også med takk.

Osloquiz(3)

Her har dere en ny oppgave å bryne dere på. Bildet har en noe dunkel belysning, men det er bare for å gjøre det litt vanskeligere.

Da spør jeg: Hvor er dette?
Har noen en anelse om hva det skal forestille, tar jeg gjerne imot det óg..

Osloquiz(2)

Jeg vil ikke røpe fasiten på den forrige oppgaven her. Dermed kan folk fortsatt kan prøve seg , og så gå inn på kommentarsiden og se om de har rett.

Da er det på tide med en ny oppgave! Denne er nok ikke fullt så enkel, men den er desto mer aktuell. Det samme bildet dukket faktisk opp på tv-skjermen tidligere idag.
Og jeg spør: Hvor befinner vi oss nå?
Tilleggsspørsmål: Hvem er dette? Og hvorfor var denne mannen på skjermen?

Osloquiz

Hvor godt kjenner du egentlig Norges hovedstad? Føler du at du begynner å få oversikten? Eller er det stort sett bare Stortinget og Slottet du kan plassere?

Uansett starter jeg herved opp en Quiz om Oslo!!
Og du er invitert til å delta!

Det vil forgå på den måten at jeg legger ut et bilde, også er det du som må prøve å kjenne igjen motivet. Jeg vil først og fremst ha en forklaring på hvor vi befinner oss. Det kan være gatenavn, område eller navn på noe annet i nærheten. Men kan noen også fortelle helt konkret hva vi ser, er det helt topp.

Jeg har gått meg en laaang tur tidligere idag, så nå har jeg et godt lager med bilder fra realtivt sentrale steder i hovedstaden.

Da er det vel bare å sette i gang!
Starter ganske enkelt (tror jeg).

Hvor er dette? (og hvem?)

Kontrabeskjeder eller no

Det er ingen tvil om at kontrabass er et relativt stort instrument. På sett og vis er det vel noe av det største man kan ha på ryggen, tenker jeg. Det finnes tyngre ting, men sekker som er større i omkrets eller har større volum enn et kontrabasstrekk skal man lete lenge etter.

Enten man vil eller ei vekker en tur med kontrabassen oppsikt hos de fleste. Noen bryter nærmest ut i latter, noen ser rart på en (kanskje med stor munn eller store øyne) mens andre kommer med kommentarer. Det kan dukke opp ganske mye artig.
Noe kommer fra barnemunn:

Oj!? Hva er det? Mora svarer: Det er en cello det, gutten min..
Det må være veldig tungt?
Åssen instrument er den store?

Voksne klarer heller ikke å dy seg:

Å, hjelpe meg!
Det er den største gitaren jeg har sett. Mye enklere å spille fiolin vettu. Eller tverrfløyte.
Den va'kke liten.
Det var en svær fiolin dø.
J***a diger gittar.
Du skjønner at det hadde vært mye lurere å lære seg å spille munnspill?
Nå skulle du vel ønske at du spilte piccolofløyte?
Den gittarn din var j***i lang. Du får kjøpt mindre.
En tung bør. Ja, den må være tung å bære, ja. En kontrabass med legger der altså...

Neida, så...

Har gått og tenkt litt på språket vårt, og innimellom kan det være mye rart som slipper igjennom vår indre sensur. Vi sier rett og slett en del setninger som strengt talt ikke betyr noe særlig. Noen ganger kan de riktig nok ha en overført betydning, men andre ganger blir det mer for å ha noe å si eller for å fylle ut tomrom. Jeg mener ikke at det er noe galt i dette - langt derifra; syns det er godt noen tar ansvar, jeg.

Det finnes en reklame på tv som tar dette litt på kornet, der alle snakker på denne måten i mangel av noen bedre samtaleemner. Her finner vi blant annet du ska høre mye før øra detter av og det ække fullt før det renner over.

Noen ordtak eller uttrykk er litt finurlige av den enkle årsak at de sier ting som allerede er selvsagte. Det syns jeg er litt fascinerende. I reklamen hører vi denne: Døgnet har jo ikke mer enn 4og20 timer det. Akkurat det er jo de fleste fullt klar over. I idrettsverdenen hører vi dette på stort sett hver eneste langrennsstafett(og også enkelte andre stafetter): Stafett er stafett. Og her om dagen hørte jeg en tidsriktig en: Valgkamp er valgkamp.

Noen andre i samme gate:

Tia går, og de gamle er fortsatt eldst. Man blir jo ikke akkurat yngre med åra. Nei, det blir som det blir... Ska det værra så ska det værra.

Har dere andre flotte selvsagte uttrykk på lur?

Årets første bad!

Årets første bad er et faktum! Mitt første bad i friluft i 2007 skjedde altså 7.august!

Noen vil kanskje hevde at dette er i seineste laget, og jeg kan være tilbøyelig til å være enig. Litt av skylden legger jeg allikevel på årets sommervær og dette at jeg stort sett oppholder meg i hovedstaden. Jeg måtte jammen en tur til Saltnes for å gjennomføre dette første badet. Det var rett og slett ganske så godt, og det frister til gjentakelse. Faktisk kan muligheten komme allerede i morgen den dag. Da ser det ut til å bli båttur på Rødnessjøen.

Så ble det altså sommerferie i år óg.

31. juli helt uten førstesidesaker?

Noen ganger lurer jeg på om det virkelig ikke skjer noe spennende eller interessant her i verden. Hovedsaken på forsiden av VG i dag er denne store og fantastiske nyheten at vår egen Kristian Valen ikke lenger skal ha våpen hjemme i leiligheten sin!! Tenk på det dere!

Javel, sier nå jeg. Og det vil dere skal få meg til å kjøpe avisa deres? He?
Hva tenker journalistene om oss? At vi alltid er klare for kjendisstoff, uansett hva saken er? Hvordan skal man så reagere på en slik forside?

• Jasså? Så han tok til fornuft til slutt han Valen?
• Næmmen, se på det der! Skal han virkelig ikke lenger ha våpen hjemme?
• Tenk at han er så svak.
• Hva har skjedd med verden, når ikke vanlige folk kan få skyte litt hjemme nå og da?
• Hvem er nå denne Valen? Jaja..våpen hjemme? Det ser jo veldig spennende ut, da..

Selv var jeg ute og handlet litt i stad, og tror du ikke Dagbladet var utsolgt, mens det var opptil flere VG igjen. Tilfeldig?

Neppe!

Åre-hvaforno?

Denne plakaten ser jeg overalt om dagen. Den dukker opp på de mest utenkelige og de mest tenkelige steder. Jeg har sett den i Oslo, Østfold (til og med i Saltnes og Larkollen), Vestfold, og jeg tror faktisk også jeg så den i Stavanger. De har virkelig gjort en kjempejobb de som har hengt opp disse. Har du ikke lagt merke til den, syns jeg nesten du bør begynne å se deg litt bedre om...

Det ser ut som en ganske proff plakat, kan man tenke ved første øyekast. Navn som Vivaldi, Mozart og Bach underbygger dette på et vis. Men ser vi litt nøyere etter (jeg trengte ikke se så nøye engang) legger vi merke til noe rart.

Langt oppe, og med relativt store bokstaver, står det da tydelig De Fire Årestider? Dette syns jeg er en ganske så grov feil. Jeg klarer bare ikke å la være å fokusere på denne feilen hver eneste gang jeg ser plakaten, og det har blitt ganske ofte. Siden disse plakatopphengsfolkene har gjort en mye bedre jobb enn plakatskriverne, kan man vel trygt si at dette har blitt en følgefeil. Feilen er alltid der, selv om sted og tidspunkt byttes ut.

Det kan være at det kan unnskyldes med utenlandske skribenter, men jeg syns ikke det holder. Her har de bestemt seg for å skrive 3 ord på norsk, og da kunne de godt lagt ned litt mer innsats for å få dette rett. 2 av 3 er ikke så bra i denne sammenhengen.

Noen som på tross av feilen har vært på konsert..?

Vandring langs Akerselva

Da har det skjedd. For første gang i mitt liv har jeg blitt tilbudt hasj! Det skjedde (muligens ikke så overraskende) langs Akerselva mellom Grünerløkka og Grønland. Midt på lyse ettermiddagen fikk jeg tilbudet; ikke én gang, ikke 2 ganger, men 3 ganger på 5 minutter!!!

Det er jo ikke akkurat noe jeg har savna, men jeg spør meg allikevel:

Hvorfor i all verden skjedde det i dag? Jeg har gått samme strekningen mange ganger, også på kveldstid, uten å få et eneste lite spørsmål. Kan Akerselvas høye vannstand for øyeblikket spille inn? Var det noe jeg hadde på meg? Er grønn jakke et slags tegn som jeg ikke kjenner? Var det noe jeg hadde med meg? Det er ikke SÅ ofte jeg går rundt med en Notabene-pose, men det gjorde jeg altså denne gangen.

Var det måten jeg beveget meg på? Så det ut til at jeg trengte noe å roe meg ned på? Var jeg litt for energisk i måten å gå på (noe jeg jo ofte er)?

Eller er det kanskje rett og slett litt nedgangstid i hasjbransjen? Det er jo fellesferie og greier. Har de faste kundene dratt sørover i regnværet? Jeg drar i hvert fall vestover hvert øyeblikk, og jeg har mine tvil om jeg får de samme tilbudene på Finnøy...

Har du z på magen?

I dag har det igjen være utdritingslag. Og denne gangen var det Geir Dahle som fikk lov til å være i sentrum.

Vi startet med en trivelig frokost hos Hugo.









Så var det rett på hardkjøret. Det var voksing på gang. Vi gutter vet jo ikke hva dere jenter må gjennomgå for skjønnheten, men nå vet nok Geir litt mer enn oss andre.





Jammen ble det en Z til slutt!
















Hva er vel da mer naturlig enn å kle han opp i en mer eller mindre gjenkjennelig Zorro-outfit?


Det ble riding i Karl Johan, akkompagnert av Paul Arves flotte hestelyder.





Det ble også en liten tur oppom løvebakken.

Geir fikk også lov til å mime til Shooby Taylor på utvalgte steder.

Jammen traff han en likesinnet midt i gågata.

Vi fikk også gjort litt skikkelig gutteting, nemlig gokart! Dette var fryktelig moro for alle og enhver.

Til slutt var vi tilbake der vi startet; hos Hugo - for litt deilig taco. Og masse andre godsaker av forskjellig slag.









Sigmund vet å få opp stemningen...

Men vi sitter jo igjen med først og fremst ett bilde i hodet, nemlig Geirs barberte Z. Dette kommer han nok også til å sitte igjen med selv, på mange måter - mer enn bare bildet.

I løpet av kvelden kom selvfølgelig denne kommentaren en rekke ganger (på sørlandsdialekt):

Har du Z på magen?

Og Geir hadde (og har) jo faktisk det.

Geir fikk noen veldig glatte og fine striper på mage og bryst, og det var nesten så vi måtte kjenne litt etter...

Utdritingslag

Det nærmer seg veldig sommer, hvis ikke det allerede er det; en sommer fylt med diverse brylluper. Tiden er derfor moden for utdrikkingslag, eller eventuelt utdritingslag, som ofte er en bedre beskrivelse av denne noe spesielle tradisjonen i de kretser jeg vanker mest. For en uke siden var det denne kjekke karen til høyre som fikk prøvd seg: Dag Filip Roaldsnes.


Vi fikk prøvd utholdenheten i gladiator-verdenen. Spesielt Dag Filip fikk kjørt seg, siden vi var en mann for lite og han måtte gjøre alt 2 ganger...

Det måtte jo også bli litt utdriting. Og det skjedde blant annet på denne måten:

Dag Filip ble sminket og stæsjet, i den hensikt å se mest mulig homofil ut. Så var oppdraget å gå rundt i Karl Johan å kjempe mot en ny ekteskapslov. For dere som kjenner litt til hva denne loven innebærer, er det ganske uvanlig for en homofil å ha dette standpunktet. Han skulle også prøve å få noen underskrifter.

Vi ble ganske imponerte over Daggi, spesielt da han satte seg ned i slottsparken og la ut og diskuterte på engelsk med en gjeng unge turister!

Det ble en hyggelig dag, og Dag Filip fikk absolutt godkjent!

17.mai 2007

Da er det vel på tide å blogge litt igjen. Og hva er vel mer naturlig enn en oppsummering fra 17.mai?

Årets feiring startet med frokost hos Anders Knuten. Samtidig gav NRK oss anledningen til å se hvordan folk rundt om i landet, og utenfor landet, feiret dagen.

Kameraet må man jo ha for hånden, og det hadde denne karen.

Det viste seg at Gudmund ikke hadde fått på seg penskoa, og han følte seg ikke helt vel til mote. Men siden Anders Mørland jobber i Skoringen (dog vanligvis ikke på 17.mai), ordnet dette seg lett. Og både Gudmund og Audun fikk seg nye pensko.

Vi måtte jo ta en tur ut i Karl Johan óg, selv om kongefamilien hadde gitt seg for dagen.

Videre hadde jeg gleden av grilling på Risløkka.

Ja, dette er en trivelig og artig gjeng, skal jeg si dere...

Kvelden ble avsluttet med en 5-dobbel konsert i Bogstadveien 4, blant annet med Torkild og Linda. Mange som tok turen opp på loftet, get.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

Påleggsfestival

Jeg hadde gleden av å tilbringe helgen som var i Froland på barnegospelfestival. 450 unger og god stemning. Tror faktisk det var mitt første besøk i Froland, så det var vel kanskje på tide.

Og med Kristoffer Yddal Bjerke, Hugo Risdal og Øyvind Bøylestad som medmusikanter, måtte jo dette bli trivelig. Både Hugo og Øyvind var jo på hjemlige trakter, mens vi østfoldingær fikk bo hos Øyvind. Her hadde vi det storartet.


Ved kveldsmaten fredag kveld spurte Kristoffer om jeg var klar for en utfordring. Det viste seg at han ville utfordre meg på mat-fronten, og jeg var klar med det samme. Nå skulle jeg bli diktert på hva jeg skulle ha på skiva mi. Jeg følte en slags merkelig spenning i kroppen med det samme. Her kunne alt skje. Heldigvis liker jeg det meste innen pålegg, selv om langt fra alle kombinasjoner er utprøvd.

Grunnlaget ble lagt med makrell i tomat i bunnen. En god skive med brunost fulgte så. Allerede begynte det å bli interessant. Så var det tid for noe jeg egentlig ikke regner som pålegg, nemlig litt syrlig potetsalat. For å gå helt i en annen retning, ble jordbærsyltetøy smurt utover potetsalaten. Da var det tid for hardkokt egg. Noen striper med majones toppet det hele. Og selvfølgelig måtte det pyntes med en skive agurk.

Da var det tid for å smake på vidunderet. Det merkelige var at det ikke smakte så ille. På forhånd var jeg redd jeg ikke ville klare å spise opp, men det var slett ikke noe problem. Det var riktig nok noen konsistenser og smaker som jobbet litt mot hverandre, som for eksempel makrell i tomat og syltetøy, og potetsalat og brunost, men det gikk helt fint å spise.

Også fikk jeg jo prøvd noe jeg aldri har prøvd før og som jeg antakelig aldri ville forsøkt meg på hjemme alene.