Lett å bli støtt

Jeg har en tendens til å få støt relativt ofte, både når jeg hilser på folk og når jeg tar på andre ting. Hvorfor skjer nå egentlig dette?

• Har jeg for mye spenninger i kroppen?
• Kan det være at det blir en elektrisk stemning uansett hvor jeg er?
• Eller lever jeg bare et litt for strømlinjeformet liv?
  

Gjentagelsesnavn

Navn kan være ganske så festlig innimellom. I dag skal jeg ta for meg navn som gjentar seg selv.

Karine Furnes trekker frem dette tjernet på facebook: Tjønnetjønn
I samme omgang nevner Helge Nysted: Bergeberget
Også er det visst et sted i Hønefoss som heter: Bakkebakken
Og jammen gir Bodø oss: Fjellfjellet

Hva kan bakgrunnen være for disse navnene? Er det mangel på fantasi? Eller er dette rett og slett ganske kreativt?

Vi finner faktisk også noen personnavn med samme tematikk. Noen kjente navn er: Abdullah Abdullah, Boutros Boutros-Ghali og Ole Aleksander Filibom-bom-bom

Andre navn som lett kunne ha dukket opp:
Frank Frank, John John, Rolf Rolf...

Men gjentagende personnavn låter liksom ikke like bra som gjentagende stedsnavn.

Hvem er muldvarpen?

Nå i disse regjeringskabaltider lurer jeg på: Hvem er det som til stadighet kommer med innsideinformasjon til mediene? VG nett sier:

I går fikk TV2 bekreftet av godt informerte kilder at SV gir fra seg finansdepartementet. I stedet skal Kristin Halvorsen ha bestemt seg for å bli kunnskapsminister.

SVs Inga Marte Thorkildsen er spurt om å bli statsråd i den nye regjeringen, ifølge NRK. Sentrale kilder bekrefter overfor TV-kanalen at hun er ønsket.

I tillegg har det dukket mye annen informasjon de siste dagene. Finansminister blir visst enten Sigbjørn Johnsen eller Karl-Eirik Schjøtt Pedersen. Sistnevnte kan også bli samordningsminister. Audun Lysbakken skal visst bli likestillingsminister, og Sylvia Brustad skal ut av regjeringen.

Det er altså informerte og sentrale kilder som lekker til mediene? Er dette greit for statsministeren? Er det sånn det skal være? Er det et spill? Selv vil jo ikke noen av statsrådene si noe som helst når de får en mikrofon stukket opp i ansiktet. Hvis det er slike utro tjenere på statsministerens kontor, så burde han vel nesten ta en liten opprydding?

Eller er det bare mediene som finner på alt sammen? Er alt oppdiktet? Kan enhver som følger litt med skjønne hvem som kommer til å havne i de forskjellige statsrådspostene?

Jeg vet ikke, men jeg synes opplegget er litt spesielt.

Måååååålskred

Vi har to spillere i norsk eliteserie i fotball som har etternavnet Moldskred. Det synes jeg egentlig er ganske fornøyelig. Morten Moldskred vil nok, som spiss på Tromsø, mer enn gjerne ha et og annet målskred, mens Lars Ivar Moldskred, som målmann i Strømsgodset, helst vil unngå de store skredene.

Mer politikersnakk

Liv Signe Navarsete:

Jeg gir ingen garantier, men det jeg KAN garantere...

Nå kaster man visst sko igjen

Skokasting går aldri av moten virker det som. Senest i dag ligger det et klipp ute på VG Nett fra Tyrkia, der en student kaster skoen sin på direktøren for det internasjonale pengefondet.

Det vi husker best er vel skokastene som rammet George W. Bush en tid tilbake:



Jeg lurer litt på om dette er planlagte handlinger - om de har med seg ekstra sko lissom? Ellers tviler jeg jo strekt på om man får skoen igjen i etterkant, og da må man jo gå hjem igjen uten sko.

Det kan virke som skokasting er ganske in i India óg. Her er det noen klipp fra Østen. Legg spesielt merke til skokast nummer to. Det virker på en måte ikke som han mener det helt. Har han kanskje bare fått beskjed om å gjøre det, men han vet ikke egentlig hvordan man gjør det på riktig måte? Det er mer som en liten kommentar man kan velge om man tar hensyn til eller ei. Ja, eller så skal han bare levere tilbake en sko han lånte av Mr. Home Minister. Det er selvsagt også lov å merke seg det indiske tonefallet her:



Hva kan være grunnen til denne store interessen for sko? Er det fordi de vanligvis befinner seg langs bakken og dermed er møkkete eller urene? Har det noe med Khrusjtsjovs skobanking mot talerstolen å gjøre? (Noe som forøvrig muligens aldri har skjedd.)
Nei, vi skal visst mye lenger tilbake. Allerede i Salmenes Bok i Det Gamle Testamentet finner vi:

"Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko. Jeg triumferer over Filisterlandet."

Skokasting kan virke som å være utenfor tid og rom.

I filmbransjen

Nå har jeg jammen regissert min første film!
Det betyr ikke at jeg har startet en ny karriere. Nei, det er rett og slett fordi Byggmakker har et konsept/en konkurranse gående, der det er så enkelt å regissere film at selv mannen i gata kan klare det. Ta gjerne en titt!

http://tinyurl.com/l579do

Politikersnakk

Sitter og ser på valgsending her. Sitat Jens Stoltenberg:

Jeg vil bare si én ting. For det første:.....

Det er navnet sitt!

Nå så jeg litt på Tv2 Nyhetskanalen her, og plutselig dukker hun opp; den unge kandidaten fra Møre og Romsdal FrP med det klingende navnet: Mette Hanekamhaug! Jeg liker ikke så godt FrP sånn generelt, men dette navnet trekker veldig godt opp...

Artig spørsmål

Det hender jeg er med på undersøkelser på internett. Her for en tid tilbake takket jeg, etter en undersøkelse, ja til å bli oppringt for å være med på en brustest. Fredag kom telefonen. Jeg måtte svare på en rekke spørsmål som omhandlet brus - naturlig nok. Hvor ofte jeg drikker diverse typer brus, og om det er noen merker jeg aldri ville finne på å drikke og slikt.

Det kom også opp et spørsmål om hva jeg holder på med til daglig. Jeg svarte at jeg er musiker og regnskapsfører, som sant er. Det er da spørsmålet dukker opp: Er du en kjent musiker, slik at andre som er til stede bare kommer til å se på deg? Jeg svarte vel noe i nærheten av: Tror ikke det skal by på de store problemene...

Vanskelig å snuse?

Med fare for å virke snusfornuftig: Er det virkelig så vanskelig å treffe søppelkassa? (Eller søplekassa, som jeg liker å si.) Stadig vekk ser jeg disse små porsjonspakkene med snus liggende rundt forbi, og faktisk også rett som det er innendørs! Er det mulig?! Når man har fått seg denne uvanen å snuse - har man da helt andre regler enn resten av oss? Ja, for da må man jo få denna posen ut av kjeften sånn helt plutselig, eller?

Det kan virke som posesnusen tar mer og mer over for den løse snusen. Og jeg tenker vel at sånn rent munnestetisk sett, så er det et slags skritt fremover. Det ser jo ikke spesielt appetittlig ut når den svarte gørra renner nedover tenna - nesten litt snuskete kanskje. Men naturestetisk føler jeg det er et tilbakeslag. Den løse snusen har nok lettere for å blande seg med resten av naturen enn disse posene har.

Det greieste er jo bare å slutte, men skal man fortsatt holde på med snusinga, så kan man jo ihvertfall prøve å være enige i at snusen går over til søppel i det den forlater munnen.

Hilsen Snusmumrikken

Livet kan være merkelig

I går holdt jeg min siste ankommende niese i armene for første gang. Det var koselig for onkel Torstein.Få timer etter snakker jeg for aller siste gang med min eneste gjenlevende besteforelder. Hun var klar, og det siste hun spurte meg om var om jeg fortsatt mistet hår. Vi måtte jo le litt av det, men det betydde vel at hun brydde seg om meg. Hun døde senere på kvelden.

Det er godt noen tar over når andre går bort.

Tegn

Hvis jeg i stad hadde gått og tenkt på hva jeg skulle gjøre til høsten, så hadde jeg fått et relativt klart tegn. Forbi meg kjørte en svensk bil med registreringsskilt PPU.

Heldigvis var det ikke det jeg gikk og tenkte på.

Jeg forstår ikke alt

Selv i dag, et godt stykke inn i 2009, fascineres jeg fremdeles over slike hverdagslige ting som tv, telefon og internett. Jeg forstår bare ikke hvordan det fungerer. Tidligere i dag skrev jeg brev til min søster i India, et elektronisk brev - såkalt mail. Rett etter at yahoo hevdet posten var sendt, benyttet jeg meg av chatte-funksjonen i Skype og fortalte min søster på den måten at mailen var sendt. Bare sekunder etter svarer hun at den allerede har ankommet! Her bruker vi en haug av timer med fly for å komme til India, også forflytter mailen seg raskere enn jeg klarer å komme meg fra den ene enden av leiligheten til den andre - og jeg har ikke en spesielt stor leilighet.

I vårt samfunn er det en del ting som fraktes gjennom ledninger og rør, men det er også ganske mye som går gjennom luften. Det er rart å tenke på at det stadig flyr signaler og bølger gjennom luften rett foran meg, eller rett bak meg, eller kanskje til og med gjennom meg. Og det blir vel heller ikke mindre av dette med årene.

Det kan være at dette ikke er så bra for oss, men det er ikke først og fremst sånt jeg tenker på. Jeg syns bare det er rart, jeg. Og litt fascinerende.

Venn eller kjæreste?

Jeg skal ærlig innrømme at mitt førstehåndskjennskap til kjæresteforhold er minimal. Imidlertid har jeg et inntrykk av at kjærester ofte starter som venner, og det er jo vel og bra.

Men når går egentlig kjæreste over til å bli venn igjen? Jeg tenker ikke på at forholdet avsluttes, men det kan virke som begge kjønn, når de kommer opp i en viss alder, blir betegnet som venn i steden for kjæreste. "Har du hørt at han har fått seg en venn? Det er så koselig atte." Og i et mellomstadium kan det virke som man kutter ut den siste e'en, slik at det blir kjærest.

Snakker vi om folk over 30år? Eller er det kanskje mer 40år? Eller er det kanskje den som omtaler kjæresteparet som er over 60år?

Jeg håper jeg får meg kjæreste før hun heter venn...

Grønland er ikke som andre land

Folk skal ikke si at det ikke skjer spennende ting på Grønland. På fredag begynte det å boble opp av en liten dam på fortauet like nedenfor verandaen her. Da jeg gikk ut og tok en titt på fenomenet, var dammen gjerdet inn, og det stod en mann og holdt utkikk med den.

Utover ettermiddagen kom det mange karer i gule og oransje uniformer og også en gravemaskin. Her var det tydligvis noe på gang.

De satte i gang med gravinga, og da begynte det å ryke opp av hullet. Etter hvert som de kom dypere og dypere ble det mer og mer røyk. Dette var en blanding av Islands varme kilder og X-files... Jeg vet fortsatt ikke hva dette var for noe, men det var i hvertfall et fascinerende skue.

Typisk tysk hane

Noen uker tilbake var jeg så heldig å være på turné i Tyskland med Balkansemblet. Vi hadde en veldig bra og vellykket tur. Mesteparten av tiden bodde vi i et område som heter Hessen, og nærmere bestemt Loshausen. Hos naboen var det svære bur med diverse høner og haner, og det er her videoen under er hentet fra.

Vi hører først den store sjefshanen som galer slik en hane skal gale. Så prøver den lille hanen seg. Den begynner greit, men det virker som den ikke har nok luft. Det spørs om den bruker magen slik en sanger skal gjøre. Det kan nok også se ut som den presser litt...

Langvarig ministerpost

Jeg kom over dette bildet og denne bildeteksten på VG nett i dag:Kulturminister Trond Giske liker ikke at landskamper går på betalings-kanaler. Her er han fotografert under en kamp mellom Vålerenga og Rosenborg på Ullevaal i 20005.

Er Trond Giske fortsatt kultur- og kirkeminister i 20005?! Det er jeg litt imot...

Støtte av mange slag

Jeg er medlem av MFO (Musikernes Fellesorganisasjon), og i den sammenheng har jeg mottatt et hefte/en bok kalt Musikkguiden. Det er en ganske bra greie egentlig, med navn og adresser på spillesteder, studioer og medier og greier. Også står det om diverse støtteordninger nasjonalt og lokalt (og noe internasjonalt), og det er dette jeg har tenkt til å gå litt nærmere inn på. Det er nemlig en del litt artige formuleringer der.

Rasmus og Agnes Pettersons fond
Økonomisk stønad til musikalsk opplæring av bygdeungdom.

Her er det altså noen som tar ansvar for bygdeungdommen. Det er jo et godt initiativ. Vet ikke helt hvor grensa går for å bli bygdeungdom, da. Må man være med i bygdeungdomslaget lissom?

Michael og Marie Flagstads legat
Stipendier til utdannelse av begavede unge musikere under 25 år, fortrinnsvis barn av yrkesmusikere.

Hvorfor til barn av yrkesmusikere? Er det da sannsynlig at ungene også vil bli gode musikere? At de har musikalsk blod i årene? Eller er det rett og slett fordi disse foreldrene antagelig har lite penger å rutte med etter et langt liv som yrkesmusikere..?

Fru Dagmar Thomassen f. Bøhns legat v/Kvam
Til trengende musikklærere og musikklærerinner bosatt i Stor-Oslo.

Noen som føler seg truffet? Uansett var det godt at de fikk frem at denne Dagmar tross alt ikke het Thomassen hele livet.

Louise Maren Poulsens Legat
Legatet utdeles til en eldre kvinne, 60 år eller mer, fortrinnsvis med musikalsk bakgrunn.

Som dere skjønner sparte jeg det beste til slutt. Hva er nå dette for et merkelig legat? Snakker vi minstepensjonister? Og det er altså bare fortinnsvis med musikalsk bakgrunn, så egentlig kan det være hvem som helst? Det skal imidlertid nevnes at nederst i legatbeskrivelsen finnes det en liten setning som på en måte unnskylder det hele:

Legatet er svært lite.