mandag 3. september 2007

Neida, så...

Har gått og tenkt litt på språket vårt, og innimellom kan det være mye rart som slipper igjennom vår indre sensur. Vi sier rett og slett en del setninger som strengt talt ikke betyr noe særlig. Noen ganger kan de riktig nok ha en overført betydning, men andre ganger blir det mer for å ha noe å si eller for å fylle ut tomrom. Jeg mener ikke at det er noe galt i dette - langt derifra; syns det er godt noen tar ansvar, jeg.

Det finnes en reklame på tv som tar dette litt på kornet, der alle snakker på denne måten i mangel av noen bedre samtaleemner. Her finner vi blant annet du ska høre mye før øra detter av og det ække fullt før det renner over.

Noen ordtak eller uttrykk er litt finurlige av den enkle årsak at de sier ting som allerede er selvsagte. Det syns jeg er litt fascinerende. I reklamen hører vi denne: Døgnet har jo ikke mer enn 4og20 timer det. Akkurat det er jo de fleste fullt klar over. I idrettsverdenen hører vi dette på stort sett hver eneste langrennsstafett(og også enkelte andre stafetter): Stafett er stafett. Og her om dagen hørte jeg en tidsriktig en: Valgkamp er valgkamp.

Noen andre i samme gate:

Tia går, og de gamle er fortsatt eldst. Man blir jo ikke akkurat yngre med åra. Nei, det blir som det blir... Ska det værra så ska det værra.

Har dere andre flotte selvsagte uttrykk på lur?