Men er det ikke...?

Det er ikke sikkert det har noen rot i sannheten, men det har vist seg at enkelte mener jeg minner om noen andre.

1. Jeg tror det var på bussen fra Furuset til Bussterminalen for et år eller to siden at det dukket opp en ung gutt som lurte på om jeg var Jens Fossum. Det må sies at jeg hadde med meg kontrabassen, som også Fossum trakterer. Og dette var nok en viktig grunn til forvekslingen.




2. Det samme gjelder nok med nummer 2.
I blokka der jeg bor er jeg stadig ut og inn med både kontrabass og elbass. Og fra Helge, som jeg bor med, har jeg fått høre at andre i blokka mener på at de har sett Frode Berg gå ut og inn av blokka.



3. Den siste forvekslingen i denne omgang skiller seg litt fra de andre. Han er riktig nok også musiker, men han spiller ikke så ofte bass som de andre. Jeg var på vei inn på Bare Jazz (butikken i Grensen) noen uker tilbake. Der møtte jeg ei eldre dame i døra som stoppet opp og så litt rart på meg. Jeg kunne ikke annet enn å stoppe opp selv også. Da hun etterhvert åpnet munnen viste det seg at hun var dansk, og hun lurte på om jeg kunne være Bugge Wesseltoft. Kanskje har det med de litt markerte brillene å gjøre.


Jeg blir jo litt beæret av å bli sammenliknet med disse musikerne, selv om det for så vidt ikke har noe med musikken å gjøre. Hvis jeg sammenlikner disse tre bildene er det allikevel ett felles kjennetegn det er umulig å la være å legge merke til, og det er hårsveisen - eller mangelen på dette. Det begynner riktig nok å bli noe tynt i rekkene på toppen av hodet mitt, men skallet er jeg da ikke!

Liker T-banen meg?

Jeg liker T-banen. Den er så nede på jorda lissom. Ja, faktisk under jorda innimellom. Det har kanskje blitt litt jåleri med de nyeste vognene, men det syns jeg er helt greit.

Jeg har kort vei til T-banen. Det er kanskje noe av det kjekkeste. Også kommer man seg til de sentrale stedene i byen: Majorstua, Nationaltheatret (pass på avstanden mellom tog og plattform), Stortinget, Jernbanetorget (med overgang til Oslo S og Bussterminalen), og for ikke å snakke om Grønland.

Jeg morer meg litt over butikkene ved T-banen. Da tenker jeg på min stasjon, som altså er Grønland. Og det er spesielt butikken med de blinkende skiltene i vinduet som vekker min oppmerksomhet. Det er så unorsk, som Grønland forøvrig. Og det gleder meg at jeg på vei til stasjonen faktisk kan gå forbi et stort juletre ute på Grønland Torg med ikke bare julelys, men faktisk også julepynt!!

Jeg har oppdaget en julehilsen på T-banen. Der det vanligvis står reklame for ditt og datt (veldig ofte for mobiltelefoner, føler jeg) sto det nå følgende:

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og ett godt nytt år!

Jeg tar til meg hilsenen fra T-banen. Allikvel undrer jeg meg litt på om det er med overlegg at den bare ønsker meg ett godt nytt år.

Tagging med budskap

Jeg står og venter på bussen ved Folkvangveien, og da legger jeg merke til dette på den andre siden av veien:

Drit i helsekøen - bygg opera!!

En stykk herlig sarkastisk tagging der altså.

Være(t) eller ikke være(t)

Enhver værmelding starter gjerne med en oppsummering av hvordan været har vært det siste døgnet. Hvorfor det? Setter man på værmeldinga for å se eller høre hvordan været har vært i dag? "Jasså, har det vært fint vær i dag, sier du? Også jeg som ikke har vært utafor døra! Da var det jammen godt jeg fikk se sola på skjermen hvertfall."
Nei, jeg kjenner rett og slett ikke noe behov for å se hvordan været har vært. Hvor mye nedbør som har kommet, som man kan være heldig å få med seg på radioværvarselet, kan muligens være litt interessant. Men det stopper der.

Jeg vil se hvordan været blir, jeg. Eller hvordan man tror været blir. For man kan tydeligvis aldri være helt sikker. Jeg vil imidlertid hevde at jeg har blitt flinkere til å få med meg det som faktisk skjer på værmeldinga. Før hente det rett som det var at jeg så på værmeldinga uten å huske noe som helst i etterkant. Hva som er grunnen til dette er jeg usikker på. Kanskje det har blitt viktigere for meg med årene hvordan været faktisk blir i morgen? Eller kanskje det var litt som å se på klokka uten å huske hva den faktisk var et lite øyeblikk senere?

For noen er det kanskje nok å se litt på værdamene på Tv2, å filosofere over om Kristen Gislefoss har lagt seg ut noe mer eller å se Arild Mentzoni på skjermen og drømme seg tilbake til barne-tv og faren til Albert Åberg?

Dette bildet vitner om at det har vært en fin dag på Mandalskysten.

Nye Beatles

Det er sjelden jeg ler høyt av en video på nettet, men denne er absolutt verdt å se. Her vil jeg si det er gode muligheter for å dra på smilebåndet...

Hva skal ordet hete?

For oss som er oppvokst her i landet, er ikke norsk spesielt vanskelig, og som regel sier det seg selv hvor trykket på ordene skal være. Det er allikevel noen ord som ikke er så selvsagte.

Kommentatorer dukker stadig opp på tv - særlig i sammenheng med sportslige aktiviteter. Og da hører jeg som regel at trykket ligger på o'en, men jeg tenker at trykket egentlig burde ligget på a'en. Det samme gjelder ord som rektorer, lektorer, mentorer og sektorer, der jeg føler trykket bør ligge på den første e'en. Hva er riktig? ER det noe som er riktig og noe feil?

Noen sliter også med å plassere trykket på enkelte navn. Det gjelder først og fremst i indre trakter av Østfold, og muligens også på Hedmarken. Mathias blir fort til Matthias, Marie blir fort til Marrie, og Emil blir fort til Emmil. Her føler jeg kanskje at de som eier navnet må få ha litt å si på uttalen.

Oslo - byen med det store utvalget

Det er ytterst sjelden jeg oppsøker sportsforretninger. Jeg har rett og slett ikke det store behovet. Nå har det seg imidlertid slik at jeg har et kne som ved ujevne mellomrom beveger seg i en retning det slett ikke er skapt for å bevege seg. Dette skjer først og fremst når jeg spiller fotball. Jeg kunne selvsagt latt være å leke meg med den ballen, men det er bare det at jeg syns det er veldig moro.

Så derfor tenkte jeg at tiden var inne for å handle inn en form for knestøtte. Men hvor i all verden finner man det? Jo, det må vel være i sportsforretninger. Det neste spørsmålet blir jo da: Hvor er nærmeste sportsbutikk? Etter å ha tenkt meg om et øyeblikk syns jeg å huske at jeg har gått forbi en slik en like ved Sentrum Scene. Så da var målet klart, og jeg la i vei.

Og ganske riktig. Sportshuset ligger på hjørnet før Sentrum Scene. Der var de riktig så imøtekommende, men størrelsen de hadde var kun XS, og det blir litt snaut. Ekspeditøren spurte om han skulle ringe butikken i Grensen, for å høre om de hadde den der. Og det var jo topp. Så altså finnes det også en liknende butikk i Grensen? Ikke verst. De hadde en mer passende størrelse, men det var med åpning midt på kneet, og det trodde han kanskje ble mer varme enn støtte. Men hvis du tar turen ned i Storgata finner du både G-Sport og Sport 1. Jasså? Gjør jeg det? Det var veldig med sportsforretninger, da!

Da var det bare å legge i vei. Først var det inn på G-Sport. Der fant jeg heller ikke min størrelse, og det var heller ingen som ville hjelpe til. Sport 1 hadde også dårlig med størrelser. Jaja, da får jeg vel prøve igjen en annen dag, tenkte jeg på vei ut av butikken. Men sportsbutikkbransjen ville det annerledes. Skrått over veien lyser det imot meg: Intersport.

Tenk at det finnes så mange sportsforretninger på et såpass lite område. Og tenk at jeg ikke har lagt merke til en eneste en av dem før! (så godt som hvertfall) Når det viste seg at heller ikke Intersport hadde min størrelse, begynner jeg jo å skjønne hvorfor det må så mange butikker til...

For å prøve et siste sted før veien gikk hjemover, tok jeg turen bort på XXL - noen meter bort i gata. Har ikke akkurat løpt ned dørene der heller, og derfor visste jeg ikke helt hva man kunne finne der. Det viste seg imidlertid at dette var butikken med det største utvalget - hvertfall når det gjelder knestøtte. Der hadde de både small og medium. Jeg tok med meg begge på prøverommet og fant ut at medium var mest passende.

Da var det bare å traske hjemover, glad og lykkelig over fangsten og godt fornøyd og litt overumplet over antallet sportsforretninger denne byen har å by på.

Fyllesjuke tiggere er ikke som andre tiggere

Det er mange type tiggere rundt i Oslos gater. Vi har disse som man ser eller hører trenger pengene til alkohol eller stoff. Noen sitter og spiller et instrument; det være seg trekkspill, tamburin, gitar eller saksofon. Det har også blitt stadig flere Øst-Europeiske tiggere, som muligens er del av en større liga.

Noen skriver en lapp eller plakat som forteller hva de trenger og hvorfor. Noen bare spiller og/eller synger og har en gitarkasse eller noe liknende stående i forkant. Noen går rundt og rister på et beger hvor de allerede har fått litt penger, mens andre bare sitter med et beger foran seg og håper på det beste.

Vi har også de som tar kontakt med kommentarer som: "Du har ikke noen kroner og avse?" eller "Kan du hjelpe meg med en tier til bussen?" Andre tar i litt ekstra og sier: "Du har ikke en million og avse?" Dette syns jeg er ganske festlig, selv om jeg ikke har opplevd det selv.

Nå har jeg imidlertid vært vitne til en ny variant. Søndag, litt utpå dagen, er jeg ute og går og blir stoppet av en ung gutt som sier:

"Har du mulighet til å hjelpe meg med et par kroner til en øl? Jeg er så fyllesjuk, se."

Han skal ha for ærligheten, men det innbyr ikke akkurat til å grave dypt i lomma, må jeg ærlig innrømme.

Stressende trening

Jeg kom over en ganske så festlig video nå. Legg spesielt merke til hvordan han låter mer og mer som Streken...

Den siste reisebloggen

Nå har jeg vært i Norge noen dager, men jeg har allikevel lyst til å avslutte reisebloggen med et siste innlegg.

Indere tar det generelt med ro. Stress forekommer ytterst sjelden. Tirsdag kjørte vi taxi nedover fjellene i Himalaya. Vi hadde egentlig greit med tid da vi starta, men så skjedde det som skjer ganske så ofte på veien i India; vi punkterte. Det var ingen vei utenom - vi måtte bytte hjul. Da var det lite heldig at jekken ikke fungerte, og det gjaldt å stoppe en bil som forhåpentligvis hadde utstyret i orden. Sjåføren vår lot seg ikke stresse nevneverdig av det hele.

Vi kom oss avgårde igjen, nå med litt dårligere tid. Etter å ha kjørt et lite stykke til, stoppet vi for å få reparert dette punkterte dekket i fall det skulle gå et til - man kan aldri vite her. Det var fascinerende å se hvordan dette minnet veldig om lapping av sykkeldekk. Først gjaldt det å få ut slangen, deretter skulle hullet lokaliseres, og til slutt skulle det lappes, før slangen igjen skulle tilbake i dekket. Nå var det imidlertid ikke ett hull det var snakk om her. Vi snakker 5 punkteringer!Etter hvert som det ene hullet etter det andre dukket opp, begynte vi å bli litt nervøse i forhold til dette toget vi skulle rekke. Det ble ikke han som holdt på med reparasjonene. Han så ingen grunn til å stresse, og vi mistet en time her(bildet). Dette betydde at vi ikke hadde noen tid å miste, og mangelen på tid preget kjøreturen videre. Jeg tviler på at sjåføren var stressa, men han fikk virkelig vist hva han var god for.

Nå og da føltes det som om jeg var inne i bilen i et rallyløp, eventuelt midt i et bilspill. Aberet var at her kunne det jo også komme biler imot. Underveis gikk tankene til forrige reise ned fjella her for 3 år siden, da både Ragnhild og jeg ble dårlige, og jeg var ute og besvimte. Selv om det gikk aldri så fort i de krappe svingene, slapp vi heldigvis å oppleve noe sånt igjen. Og overraskende nok var vi fremme i god tid til toget.

Til slutt vil jeg gi en takk til dere som har tatt dere bryet å lese min reiseblogg. Dere er hjertelig velkomne til å følge med videre, men kjenner jeg undertegnede rett blir det nok lenger mellom hvert innlegg fremover...

Indisk reisebrev nr. 6

Jeg har klipt meg.
Det begynner å bli noen år siden forrige gang jeg hadde en ordentlig hårklipp, siden jeg som regel gjør det selv. Første gang jeg var i India var jeg også innom en frisørsalong. Det kostet meg 3 kroner, og jeg fant derfor ut at jeg kunne ta sjansen en gang til.

Det startet ganske tradisjonelt, sånn bortsett fra at jeg slapp å si noe om hvordan jeg ville ha det. Håret mitt byr jo uansett ikke på de store valgmulighetene...

Etter at hårklippen var over, kjørte jeg like godt på med barbering óg. Det tror jeg jammen ikke jeg har gjort i salong før, så det kunne jo bli spennende. Det startet opp med kraftig mykgjøring. Vann ble påsmurt i mange omganger. Deretter kom skummet. Og så var det klart for barbering. Da følte jeg på en måte at jeg la livet mitt i en fremmeds hender. Det er jo ganske skarpe saker det er snakk om, og jeg bør jo for min egen del sitte helt i ro. Det gikk heldigvis fint, og da restene av skummet ble vasket av tenkte jeg at det hele var over. Men den gang ei!

Det fortsatte med mer spraying av vann, fuktighetskrem og aftershave. Så ble det sprayet litt vann lenger opp i fjeset, og han startet å massere øynene og områdene rundt. Det ble også dratt et par ganger i hvert øyelokk. Nå begynte det å bli interessant.

Masseringa fortsatte videre oppover i hodet. Han gnidde seg gradvis bakover i flere omganger, og i forlengelsen av hver runde ble det avsluttet med et aldri så lite klapp bak hodet mitt. I denne delen av frisørbesøket mitt var det nesten så jeg brøt ut i latter. Dette var for drøyt. Men det slutter ikke her!

Da han følte hodet var unnagjort ble jeg dyttet litt fremover på stolen, og skuldrene var neste mål. Han masserte og slo meg på skuldrene. Da begynte jeg å vurdere om denne unge mannen egentlig visste hva han drev med - noe av dette gjorde jo faktisk ganske vondt. Han fortsatte nedover ryggen med samme type behandling, før han avsluttet med å dra i høyre øre til det gav fra seg et lite knekk og deretter venstre øre til det gav etter.

Hele klippen/showet/behandlingen kom på 6 kroner og 50 øre. Og jeg fikk til og med sideskill på kjøpet!

Indisk reisebrev nr. 5

Litt natur er slett ikke å forakte. Bildene taler for seg selv.

Indisk reisebrev nr. 4

Barnevogn er som nevnt et ukjent fenomen i India. Og her om dagen hadde vi med vogna opp i markedet for første gang. Vi trengte ikke gå lenge før Ingrid fant ut at det nok også var siste gang. Et moment var at fremkommeligheten var heller lite tilfredsstillende, med stolper som stengte veien både her og der. Det holdt ikke bare å trille - her måtte det løftes!

Et enda viktigere moment var at vi tydeligvis gav alle andre som var ute og gikk en opplevelse for livet. Inderne har jo aldri sett noe liknende. Ser vi noe utenom det vanlige i gatene i Norge titter vi kanskje litt ekstra, men samtidig passer vi på å ikke trekke oppmerksomheten mot oss. Her tenker de ikke sånn i det hele tatt! Dette syntes de var spennende og fascinerende, så da stoppet de opp, i store folkemengder, gjerne litt måpende, og bare sto og glante. Hadde vi ikke fått oppmerksomhet som hvite før, fikk vi det hvertfall nå.

Bemerkninger:

- Hunder er det nok av
Gatene er fulle av hunder - mest villhunder har jeg forstått. Heldigvis ligger de stort sett og slapper av på dagen. Når kvelden kommer, og vi skal sove, våkner de imidlertid skikkelig - i likhet med gresshoppene (eller hva det er som lager disse heftige lyse frekvensene).

- Å gå på do er fortsatt en treningsøkt
Jeg føler imidlertid det er helt greit, siden det stort sett er den treninga jeg får. Nå bor vi ganske høyt her, så jeg regner med at all aktivisering gir dobbel effekt.

- Gutt og jente går aldri hånd i hånd
Det er ikke det at jeg har følt behovet for det.. Men det er ganske oppsiktsvekkende å komme fra urbane Oslo, der det meste er lov, til en vanlig by i India, der gutt og gutt og jente og jente lett kan gå å leie, mens gutt og jente så godt som ikke tar på hverandre offentlig.

- Mødre bytter navn etter en fødsel
Det er en litt heftig påstand, men det er noe sant i det. Når man snakker om en mor sier man nemlig bare mora til Jenny; noe sånt som Jenny ki mammi. Det er faktisk nesten så moras egentlig navn går litt i glemmeboka etterhvert.

- Klærne står ikke til temperaturen
Heldigvis er det ikke den varmeste tiden på året her akkurat nå, men det er da varmt nok - spesielt når sola står på. Mennene har imidlertid bukse, skjorte (kanskje t-skjorte) og helst sko på seg. Kvinnene har drakter som dekker over det meste av kroppen, men det kan godt være kortermet, og noen ganger syns magen. De kvinnelige draktene er ganske så luftige, da. Så de er sånn sett litt heldigere enn mennene.

Indisk reisebrev nr. 3

Høyre hånd overgår venstre en høy gang. Man vinker med høyre hånd, man betaler med høyre hånd, og ikke minst spiser man først og fremst med høyre hånd.
Akkurat dette siste punktet kan by på problemer. Vi var på besøk hos noen der vi skulle forsyne oss med snacks. Jeg ble rent rådvill der jeg satt. Skal jeg ta skjeen i høyre hånd og legge snacksen over i venstre for så å spise med høyre? Eller bør jeg ta med venstre, slik at jeg får lagt det over i høyre og deretter spise med venstre eller kaste alt i munnen med høyre?
Hvem har sagt at det er enkelt å spise snacks? Ikke jeg!
Jeg måtte rett og slett spørre min søster til råds, og det viste seg at det var teknikken med å forsyne seg med høyre hånd, legge det over i venstre og spise med høyre som gikk av med seieren.

Andre bemerkninger:

- Barnevogn er et fremmedelement i India
Noen tror jammen at barnet er nødt til å være sykt, siden vi ruller det foran oss på den måten.

- Indisk-engelsk kan være ganske så festlig
Jeg sier ikke at norsk-engelsk er SÅ mye bedre, men allikevel - det må nevnes. Bursdagssangen høres omtrent ut som dette: Happy bøley do yo (både l og d uttales langt bak i munnen).

- Jeg har faktisk lært enkelte ord på hindi!
(Jeg skriver dem sånn jeg sier dem)
Namasté = God dag
Danjavad = Takk
Bas = Nok
Baia = Bror
Didi = Søster

- Jeg sliter litt med å se på meg selv som Mama
Det er nemlig betegnelsen min i forhold til niesene mine; mors bror. For dem er jeg heldigvis onkel...

- Jeg har sett min første Bollywood-film!
Den het Lagaan og var riktig så bra. Mye mer sang og dans enn i en Hollywood-film og en langt bedre moral.

Indisk reisebrev nr. 2

I dag har vi gått tur i fjellet, og vi var riktig så heldige med oppholdsvær og til og med litt sol. Det ble ingen lang tur, men vi fikk sett litt utover byen og gått i naturen. Jeg ble ganske overrasket over at det faktisk finnes steder i India hvor det nesten ikke er folk! Det bor jo mildt sagt en god gjeng med mennesker her i dette landet, men det er altså mest inne i byene.



Etterpå var vi en tur i byen. Ble lite shopping på meg, men søstrene mine fikk gjort litt av hvert. Er artig å bare gå og titte. Alt er så annerledes. Masse små butikker eller boder, eller kanskje sjapper er ordet. Mange selger omtrent det samme, men det kan virke som folk finner seg en favorittsjappe.

Flere bemerkninger:

- Indisk trafikk fungerer på en eller annen merkelig måte
Flettesystemet her er helt sprøtt. Antall filer kommer an på hvor mange man klarer å presse inn der og da. Det er bare å kjøre på kryss og tvers der det er en aldri så liten luke.

- Og bilhornet er en selvfølgelig del av trafikken
Skulle det gå flere minutter uten ett eneste horn må det nesten være noe galt(som Marika var inne på i innelgget sitt). Hornet forteller at man er på vei rundt svingen, hornet ber folk og dyr passe seg, og hornet sier ifra at man vil forbi.

- Det er veldig mange søte indiske jenter

- Strøm kan ikke tas forgitt
Rett som det er tar strømmen rett og slett en pause - og den tar ikke hensyn til hverken OL eller kaffetrakting.

- Tjenester er ufattelig billig her
Sying av fire indiske drakter kom på rundt 30 kr!

- Finnes det virkelig noe man ikke kan bære på hodet?
Det skjuler seg faktisk en indisk kvinne (og bare én) dypt inne i haugen av gress og maisplanter. Og det går en liten mann under veggen der.

Indisk reisebrev

Jeg er i India! De med god hukommelse husker kanskje at jeg har vært her før. Det er heller ikke uten grunn, siden min søster, svoger og 2 nieser bor her. Nå har Ragnhild, min andre søster, og jeg tatt turen til dette svære landet i øst fylt av mennesker, kuer, hunder, apekatter og krydder.

Noen tidlige bemerkninger:

- Hvor er alle kuene hen?
Det var da mange flere kuer i gatene i Delhi (uttales Delli, bare så det er sagt) forrige gang jeg var her. På vei opp i fjellene ble imidlertid gatene flittig besøkt av både kuer, geiter og aper.

- Indere er hjelpsomme
Her er de ikke redde for å ta kontakt med ukjente. Noen vil gjerne ha litt betaling for det, men andre er rett og slett bare hjelpsomme.

- Dobesøk er ingen lek
Doen er et hull i gulvet, så hvis man må ordentlig på do, sitter man på huk og kan bli ganske så støl i låra hvis man har mye ugjort...

- Det er nesten like mange trehjulsbiler som firehjulsbiler i Delhi - hvertfall føles det sånn.

- Det er utrolig hvor mye/mange man får plass til på en sykkel eller scooter eller en liten trehjulsbil.

- Veivesenet i India er mye morsommere enn veivesenet i Norge.
En ting er at det blant annet består av kvinner i gule vester med alt for små koster, som bildet viser.De viktigste bidragene er allikevel alle de festlige skiltene. Her kommer et utdrag:










Skrivefeil som econoly i steden for economy sklir også lett igjennom..

Hva sa du sa du? (3)

Jeg vil igjen trekke tråder mellom sport og musikk. Ligger og ser litt OL-fotball her, og så sier Karl Petter Løken:

Kjempefint forspill der

Dette kunne vært en fin, dog litt uvanlig, kommentar under en live konsert på tv, tenker jeg i mitt stille sinn. Nå er det jo ikke så vanlig med kommentatorer på musikalske arrangementer på tv, sånn bortsett fra Grand Prix, da. Men jeg tenker det kunne vært litt artig, selv om det antakelig ville ødelagt konsertopplevelsen for mange med kommentarer som:

- kjempefint forspill der
- det kan høres ut som gitaristen er i storform i kveld
- her gjelder det å stå på helt inn
- etter en kort reklamepause er vi tilbake med siste vers, og ikke minst den fantastiske brua
- trommisen varter opp med lekent spill

Er det SÅNN det skal være?

Tidligere i sommer var jeg hjemme i Saltnes og skulle ned å ta et bad med min søster. Jeg gikk barbeint i det øyeblikket og tenkte det passet bra å låne et par slipperser jeg fant hjemme. Vi bor ganske beleilig til, med rundt 5 minutters sykling til vannet. Nesten fremme kjenner jeg at den ene slippersen er i ferd med å dele seg på midten. Og da jeg går av sykkelen er det to separate deler.

Bortsett fra i overkant mye brennmaneter ble det en god dukkert.

Det var på tide å sykle opp igjen, og jeg tok på meg en og en halv slippers. Bedre å sykle med noe på føttene - om det så er helt eller halvt. På vei opp igjen til Saltnesfjellet var jeg glad jeg hadde lånt sykkelen til mamma, med kurv foran - så hadde jeg et sted å gjøre av alle slippersdelene som en etter en falt til bakken.

Dette var resultatet:

Det er riktig nok en stund siden sist jeg brukte slipperser, men dette er vel ikke normalt?

NRK med bartekompleks?

For et par uker siden var var mamma og pappa på besøk i Oslo, og da passet det bra å ta en tur til Marienlyst og få omvisning hos moderkanalen. Vi traff ingen kjendiser av størrelse, men vi fikk se Dagsrevystudioet, OL-studioet som snart settes i sving, et kostymelager og litt andre saker. Jeg syns det var verdt å få med seg. Moro å se alt på nært hold og lære litt om hvordan ting fungerer, med kulisser og slike ting.

Jeg la imidlertid merke til et oppslag i hørespill-studioet som fikk meg til å stusse litt:

Røyking og fyrstikker er greit nok. Det kan være brannfarlig. Men hva i alle dager har Oslo Brannvesen imot lys bart??!!

Lys bart gjør seg altså dårlig i hørespill? Selv har jeg en relativt lys bart - dog med et rødskjær. Allikevel fikk jeg være med på omvisningen...

Hanekammen er ikke borte

I dag har jeg tatt t-banen opptil flere ganger. Er ganske fornøyd med den må jeg si. Jeg har jo bodd noen år i Saltnes uten lappen, så jeg vet litt om kollektivtilbud - og mangel på 

sådann.

Der satt jeg, da. På t-banen. Og ante fred og ingen fare. Plutselig kommer det inn en fyr med hanekam! Denne merkelige, upraktiske og hårmiddelkrevende sveisen. Jeg blir nesten litt imponert når jeg ser en slik - spesielt hvis den er av det høye slaget.

Det at det dukker opp en hanekam i ny og ne er forsåvidt ikke SÅ merkelig. Blizterne finnes jo fortsatt. Og de holder visst på tradisjonene. Det som gjorde denne hanekammen litt spesiell var at mannen som bar den ikke var noen tenåring. Han var ikke i 20-årene. Han var ikke i 30-årene engang! For å være helt ærlig slet jeg litt med å bestemme alderen hans, men han var ingen ungfole akkurat. Med ganske så skrukkete hender og et ansikt preget av tidens tann, vil jeg tippe han var et sted mellom 50 og 70 år. Og altså med hanekam.

Da begynner jeg å lure litt på hva slags sammenheng eller sosialt miljø han hører hjemme i. Hvor kan han passe inn lissom? Men jeg håper jo for hans del at han har funnet en gjeng der hanekammen er verdsatt. 

Osloquiz(13)

Får vel kjøre på med en quiz til vel. 

Hvor finner vi denna artige figuren?

Jeg har forresten lagt merke til at det nesten alltid lukter veldig dårlig i nærheten av denne karen - kanskje noen meter vest for der han står. Det er rett og slett en type avføringsstank. Det kan da umulig komme fra jernmannen? Kanskje det er noen andre som har et fast hjørne eller et tre i nærheten hvor de liker å gjøre sitt fornødne? For det er vel ikke Akerselva som lukter? Den ligger nemlig ikke så langt unna..

Hva sa du sa du? (2)

Jeg liker å merke meg ved litt artige uttrykk, ordtak og måter å si ting på. For ikke så lenge siden plukket jeg opp dette, som jeg forøvrig har hørt en del ganger før:

Nybakt mor

Hvor kommer dette fra, tro? Første del av ordet er greit - noe nytt har skjedd. Men bakt? Er det bare et helt vilkårlig verb? Kunne det like så godt ha vært smurt? Eller snekret? Eller kanskje malt?

Og hva med faren? Er han også nybakt? Bakt er jo ikke så mandig som for eksempel smidd. Men så er det jo det at smi ofte har med bryllup å gjøre...

Bildet på siden er forøvrig min søster, som var nybakt for over et år siden.

Flagg i vei!

Det nærmer seg 17. mai dere! Er det ikke hyggelig? Snart er alle gatene vasket og gjort klare til den store festen.

Spørsmålet vi alle stiller oss er jo selvsagt: Hvilket flagg skal vi velge i år?

Eller er det kanskje en ukjent problemstilling? For meg var den ihvertfall relativt ukjent før dette merkelige temaet dukket opp i media for alvor for noen dager siden. 17. mai-komitéen i Oslo, som jeg har fått inntrykk av stort sett bare består av innvandrere, slår altså fast at det norske flagget skal vaie i vinden denne dagen - og bare det (foruten det samiske flagget og FN-flagget da, visst nok). 

Så går ordfører Stang ut (den ække dum...Stang ut..) og sier at alle flagg er tillatt. Da renner det over for et av medlemmene i komitéen, Keshvari, som bestemmer seg for å trekke seg. Her er det altså en innvandrer som trekker seg fra 17. mai-komitéen(!) fordi det skal være lov å flagge med andre flagg enn det norske! Dette er integrering på sitt beste. Den store overraskelsen er nok allikevel at mannen er medlem av FrP!! Dette er kanskje å trekke integreringen litt langt?

Nå anmodes det om å benytte det norske flagget på nasjonaldagen, men det er ikke lenger et forbud mot andre flagg heller. Jeg syns uansett det er merkelig at noen har glede av å flagge for et annet land enn Norge på den norskeste dagen av dem alle. Har ikke alle land en nasjonaldag en gang i året, selv om den sikkert ikke er like storslagen som den norske?

Jaja...jeg tenkte nå uansett å flagge med FN-flagget i år...

Per André liker hvertfall å flagge med det flotte norske flagget!

Osloquiz(12)

På tide med en ny quiz. 

Hvor finner vi denne alenemoren med hennes to lekende barn?

Hva sa du sa du?

Søndag var det hopprenn i gamle Holmenkollen for siste gang. Da kom det fra Espen Bredesen, som forøvrig er kommentator(og ikke utøver...):

Det er veldig viktig med dynamikk og rytme i satsen

Dette er jo rene satslæren!

Alt for lett å gå

Når du går bortover veien, hender det noen gang at du tenker på skrittene du tar? Antagelig ikke. Det går jo på en måte av seg selv. Og godt er det. Ville jo blitt veldig slitsomt å tenke på hvert skritt en tar. Jeg vil allikevel slå et slag for å rette noe mer fokus mot dette.

Jeg har nemlig lagt merke til at kroppen, eller hodet, eller hjertet ser flere skritt fram i tid.

Hvis man nærmer seg en fortauskant kan man flere skritt i forkant vite hvilken fot som vil treffe kanten først. Dette syns jeg faktisk er litt fascinerende. Kanskje vi uten denne funksjonen ville snublet langt oftere?

I det siste har jeg testet det ut en rekke ganger. Det kan være fortauskanter, kumlokk, heller, eller andre kanter eller streker av forskjellige slag. Hvilken fot treffer streken først? Eller treffer man ikke i det hele tatt?

Test ut dette, men ikke la det gå til hodet på deg. Må jo ikke bli bare pes å være ute å gå...

Ps. En liten Osloquiz: Hvor er bildet fra?

Østlandets egen matrett?

Har vi egentlig noen særegne matretter her på Østlandet? Det har jeg lurt litt på. Jeg føler på en  måte vi er litt fattigere på den fronten her enn på Vestlandet. Der har de jo komle(eller kompe, raspeball, potetball..), pinnekjøtt, smalahove og sveler. Og sikkert enda mer óg, men jeg er ikke så bevandret i Vestlandets delikatesser.

På torsdag var jeg på show med Trond Viggo. Konseptet var at publikum skulle spørre om hva som helst, og han og Finn Bjelke skulle gi svar etter beste evne. I min iver etter å finne Østlandets delikatesser spurte jeg dem om nettopp dette. Det første som kom opp var kebab, men jeg sådde litt tvil ved det svaret. De rotet litt rundt og kom etter hvert fram til at raket fisk og alt annet som rakes er Østlandets matretter. Jeg tenker vel egentlig at fisk óg hører mer til Vestlandet...

Programmet skal sendes på NRK1 til høsten, så kanskje får dere høre svaret der.

Men hva er Østlandets matrett, da? Er det ribbe? Kjøttkaker? Flesk og duppe? Elgkjøtt? Får-i-kål? Jeg vet jammen ikke. Vet dere?

Osloquiz(10)

Da var det tiden for en ny oppgave, og det er faktisk quizens 10. oppgave!! Denne karen er nok kjent for noen.

Jeg spør: Hvor har vi forflyttet oss nå?

Og hvem er nå dette?

Osloquiz(9)

Dette er nok en fontene de fleste som en eller annen gang har vært i Oslo har sett. Jeg syns slett ikke den ser så verst ut.

Jeg spør: Hvor er vi?

Osloquiz(8)

Den neste oppgaven burde ikke by på de største problemene...

Jeg spør: Hvor er nå dette?

Osloquiz(7)

Her kommer en litt annerledes figur. Jeg vil tro mange av dere har sett denne, men det gjelder å forklare hvor den står hen, da.

Jeg spør: Hvor befinner vi oss nå?