Musikkens verden

Musikk er et viktig hjelpemiddel - også i OL. Én ting alt som blir spilt, både underveis i de forskjellige grenene, og i pausene mellom - med forrige løp i sakte film. Noe annet er alle musikalske uttrykk som finner veien gjennom de mange reportere.

Her sitter jeg og ser på superkombinasjonen i alpint, og jammen er det ikke Ligeti som har ledelsen! Og som om ikke det var nok, så dukker det opp enda et kjent navn:

Reich mistet litt takten før han gikk inn i det urytmiske.

Noe senere:

Bode kjører som bare han kan - jazzer på.

Og i skisyting følger Liv Grete opp med at enkelte utøvere har vanskelig for å holde rytmen til de andre.

Takt og rytme virker å være fundamentalt i det meste. Takt og tone er heller ikke å forakte...

Eg er bare ein mann

Da har jeg vært ute og måka snø og felt et tre.
Sånn! Da har jeg sagt det.
Er det noen gang man virkelig kan
føle seg skikkelig som en mann,
så er det jo nettopp i slike stunder,
når det riktig livner i lunder.

Nå har vel det uttrykket med våren å gjøre,
og det passer kanskje dårlig i slikt vinterføre.
Men hva gjør man vel ikke for litt rim?
Eller annet som kan gi lim
til et dikt i løse former -
kun med enkelte normer.