Hvem er muldvarpen?

Nå i disse regjeringskabaltider lurer jeg på: Hvem er det som til stadighet kommer med innsideinformasjon til mediene? VG nett sier:

I går fikk TV2 bekreftet av godt informerte kilder at SV gir fra seg finansdepartementet. I stedet skal Kristin Halvorsen ha bestemt seg for å bli kunnskapsminister.

SVs Inga Marte Thorkildsen er spurt om å bli statsråd i den nye regjeringen, ifølge NRK. Sentrale kilder bekrefter overfor TV-kanalen at hun er ønsket.

I tillegg har det dukket mye annen informasjon de siste dagene. Finansminister blir visst enten Sigbjørn Johnsen eller Karl-Eirik Schjøtt Pedersen. Sistnevnte kan også bli samordningsminister. Audun Lysbakken skal visst bli likestillingsminister, og Sylvia Brustad skal ut av regjeringen.

Det er altså informerte og sentrale kilder som lekker til mediene? Er dette greit for statsministeren? Er det sånn det skal være? Er det et spill? Selv vil jo ikke noen av statsrådene si noe som helst når de får en mikrofon stukket opp i ansiktet. Hvis det er slike utro tjenere på statsministerens kontor, så burde han vel nesten ta en liten opprydding?

Eller er det bare mediene som finner på alt sammen? Er alt oppdiktet? Kan enhver som følger litt med skjønne hvem som kommer til å havne i de forskjellige statsrådspostene?

Jeg vet ikke, men jeg synes opplegget er litt spesielt.

Måååååålskred

Vi har to spillere i norsk eliteserie i fotball som har etternavnet Moldskred. Det synes jeg egentlig er ganske fornøyelig. Morten Moldskred vil nok, som spiss på Tromsø, mer enn gjerne ha et og annet målskred, mens Lars Ivar Moldskred, som målmann i Strømsgodset, helst vil unngå de store skredene.

Mer politikersnakk

Liv Signe Navarsete:

Jeg gir ingen garantier, men det jeg KAN garantere...

Nå kaster man visst sko igjen

Skokasting går aldri av moten virker det som. Senest i dag ligger det et klipp ute på VG Nett fra Tyrkia, der en student kaster skoen sin på direktøren for det internasjonale pengefondet.

Det vi husker best er vel skokastene som rammet George W. Bush en tid tilbake:



Jeg lurer litt på om dette er planlagte handlinger - om de har med seg ekstra sko lissom? Ellers tviler jeg jo strekt på om man får skoen igjen i etterkant, og da må man jo gå hjem igjen uten sko.

Det kan virke som skokasting er ganske in i India óg. Her er det noen klipp fra Østen. Legg spesielt merke til skokast nummer to. Det virker på en måte ikke som han mener det helt. Har han kanskje bare fått beskjed om å gjøre det, men han vet ikke egentlig hvordan man gjør det på riktig måte? Det er mer som en liten kommentar man kan velge om man tar hensyn til eller ei. Ja, eller så skal han bare levere tilbake en sko han lånte av Mr. Home Minister. Det er selvsagt også lov å merke seg det indiske tonefallet her:



Hva kan være grunnen til denne store interessen for sko? Er det fordi de vanligvis befinner seg langs bakken og dermed er møkkete eller urene? Har det noe med Khrusjtsjovs skobanking mot talerstolen å gjøre? (Noe som forøvrig muligens aldri har skjedd.)
Nei, vi skal visst mye lenger tilbake. Allerede i Salmenes Bok i Det Gamle Testamentet finner vi:

"Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko. Jeg triumferer over Filisterlandet."

Skokasting kan virke som å være utenfor tid og rom.