lørdag 20. februar 2010

Eg er bare ein mann

Da har jeg vært ute og måka snø og felt et tre.
Sånn! Da har jeg sagt det.
Er det noen gang man virkelig kan
føle seg skikkelig som en mann,
så er det jo nettopp i slike stunder,
når det riktig livner i lunder.

Nå har vel det uttrykket med våren å gjøre,
og det passer kanskje dårlig i slikt vinterføre.
Men hva gjør man vel ikke for litt rim?
Eller annet som kan gi lim
til et dikt i løse former -
kun med enkelte normer.

2 kommentarer:

Maria Mohn sa...

Å, Torstein, du Torstein du er så flink!
Jeg føler for å hoppe, men det for holde med et hink!
Jeg prøver å dikte like bra som du,
men du er nok flinkest, that is true!

Torstein sa...

Jeg takker og bukker for dette!
Ja, det kan jeg gjøre med rette.
Du er nå for snill,
men jeg MÅ legge til:
Det er Du som er Bloggeren på nettet!