Noen spredte minner

Ferien er over for denne gang, og man er tilbake i kalde Norge. Her kommer noen tilbakeblikk:

Det er ikke slik at indere alltid følger trafikkreglene, og det er heller ikke noe det nødvendigvis legges skjul på.

Dette skiltet er i alle fall bortkastet!

Det har en tendens til å være mye bæring i gatene, men de bærer seg ikke akkurat av den grunn.

 Og de er ikke snaue på landet heller.

Denne krabaten dukket opp en dag. Jeg var egentlig ganske glad jeg satt i bilen. Dette er antakelig en indisk kobra - hvis ingen har noe bedre forslag.

Dette dyret er det mye hyggeligere å treffe på. En sportsinteressert ku er det ikke mye vondt i!

Gutter i India er ikke fullt så opptatt av å være macho som vestlige gutter. De leier hverandre gjerne.

Jeg blir stadig imponert over grønnsaksstablinga i markedet.

Her ute på hverandaen ble det spist en rekke frokoster. Kunne vært mye verre enn detta...

Den dagen vi tok turen mot Rajasthan var endelig de høyeste fjellene godt synlig. Mektig!

På toget ble det jammen servert en indisk variant av Marie-kjeks!

 I Jaipur var det dette vakre hotellet som sto klart for oss.

Ellers fikk vi blant annet se Jal Mahal (eller Water Palace). Vakre omgivelser.

Indiske hunder er nattdyr

Hele dagen ligger hundene og slapper av eller labber rundt i gata uten å gi fra seg en eneste liten lyd.

Men når kvelden kommer og vi vanlige dødelige prøver å få oss noen timer søvn, da våkner de for alvor til liv. Da høres det for eksempel slik ut:

Her er det plass til fler!

Er det egentlig noen grense for hvor mange eller hvor mye som får plass på en scooter eller motorsykkel? I India er grensene relativt vage.

Disse to kara her fyller jo opp plassen ganske så godt alene. Det virker uansett som passasjeren sitter komfortabelt. Leser han ikke avisa, da?

Disse to trengte å fylle på med et par svære sekker for å få utnyttet plassen til det fulle.

  

En annen mulighet er å fylle på med folk. Lett å få plass til en liten familie.

Tre kamerater kan også dra på tur sammen.

 Har familien vokst til fire stykker, er det bare å sitte litt trangere.

 

Til slutt har vi disse som har vært ute og handlet datamaskin. Det er klart at man må få den med seg hjem!

Ut på tur...

Da er jeg igjen på plass i India. Gode tradisjoner lenge leve!

Denne gangen var flyselskapet Austrian Airlines og Tyrolean Airways (noe som for øvrig høres ut som et tulleselskap..). Detta var imidlertid ikke noe tull. Den første turen fra Oslo til Wien var riktig nok ikke noe spesielt å skrive hjem om, så derfor går jeg rett til neste tur; fra Wien til Delhi. Her ble vi plustelig plassert helt først i flyet, ja, etter pilotene, da. Det betyr Business Class! Kan jo ikke takke nei til sånt no.

 

Her har dere styringspanelet til setene. Legg merke til massage-knappen nederst.

Så ble det utlevert meny og vinkart, som seg hør og bør.

Måtte jo nesten ta imot et par tidsskrifter også. Jeg følte dette var passende på business class. Må innrømme at disse ikke ble veldig flittig brukt.

Så var det maten, da. Det er et kapittel for seg. Først kom kokken med hatt og greier og spurte hva vi ønsket som hovedrett, men dette kommer jeg tilbake til.

Det begynte med en forrett. Natrulig nok er det duk på bordet.

Deretter var det tid for nok en forrett, som vi selv valgte.

Hovedretten er servert:

Dessert skal man ha! Her kunne man velge fra et rikholdig repertoar.

 

Jeg plukket litt herfra og derfra. Legg for øvrig merke til kaffekartet på siden der.

  

Det ble kaffe type franziskaner på meg.

Så var det pause fra maten noen timer, før disse rettene dukket opp.

  Til slutt var vi på plass i Delhi. Det er fortsatt vegg-vegg-til-teppe der…

Min første musikkvideo!

Nå har det gått såpass lang tid siden forrige innlegg her i lekestua, så da måtte jeg nesten ha noe ordentlig å slå i bordet med. En musikkvideo er vel innafor?

Vi gjorde innspillingen etter at låta allerede hadde vært listet på P1 noen uker, og den var også listet flere uker etter dette - først B-listet, så A-listet. Stas!

Dette er rett og slett min aller første musikkvideo. Jeg sier ikke med det at det kommer mange flere i fremtiden, men det er jo uansett veldig moro. Det skal sies at jeg hadde et par statistroller i tv-serien "God natt, elskede" på NRK for et par år siden, blant annet som kontrabassist, men det når ikke helt opp...

Amerika under my feet 4

Halloween har aldri blitt det store i Norge. Det sies at alt er stort i USA, og det kan man visst også si om Halloween-interessen. Det er riktig nok ikke alle som hiver seg på den bølgen, men det setter virkelig sitt preg på samfunnet i oktober.

Noen prøver seg bare med enkelte gresskar.

Andre tar den litt lenger, med gravstøtter og liknende.


Også er det alltid noen som ikke klarer å holde igjen. Her er det noen som rett og slett har bygd opp deler av en svær sjørøverskute utenfor inngangspartiet.
Du tenker kanskje at det ikke kan bli stort drøyere enn som så, men det er nettopp der du tar feil! Resten av bildene i dette blogginnlegget er fra en og samme hage. Eller rettere sagt fra to hager, men det er bare fordi han ikke får plass til alt i sin egen hage, så han må fordele det utover litt. Denne karen bruker flere uker på å gjøre alt klart til Halloween.






For å få det mest mulig levende, er det lagt inn bevegelser på mange av figurene. Hendene inni kista beveger seg frem og tilbake, og hodet til mannen i gapestokken går fra side til side.


På kveldstid er det enda mer spooky. Da snurrer for eksempel denne personen rundt og rundt over flammene.


Aliens gjør seg godt i grønt lys...

Amerika under my feet 3

Første helga i USA var vi så heldige å få med oss et vaskeekte cruise! Det er jo ikke akkurat hverdagskost. Moss-Horten blir lissom ikke helt det samme. Her har vi altså båten vi kjørte med: Monarch of the Seas.


Her er vi på plass inne i båten, og jammen sitter det ikke en kar og spiller flygel langt der nede. Det er jo hyggelig!

Og er det noe jeg virkelig liker, så er det buffet. Dette er selvsagt bare en liten del av rommet og mulighetene. Her kunne man finne det meste av det man kan ønske seg, og selvsagt dessert til hvert eneste måltid!

Underholdning og show var det også mulig å få med seg. Både musikk og stand up, og det var slett ikke så verst altså. Legg merke til stilen til bassisten.

Båten var noen timer i land et par ganger, og da kunne man velge å melde seg på aktiviteter eller bare gå rundt og titte. Vi valgte å gjøre litt av begge deler. Et sted fant jeg denne artige meldingen:

Dette vil jeg karakterisere som et relativt spektakulært hotell på Nassau, hovedstaden på Bahamas.
På samme sted var det også andre idylliske områder å få med seg.

På øya Coco Cay måtte stranda testes ut. Akkurat slik en strand skal se ut.
Her hadde også noen av oss gleden av å kjøre vannscootere. Det var skikkelig kick!

De som ordnet rommet eller lugaren på båten, gjorde virkelig jobben sin, og den ene dagen hadde de jammen laget en hund av et håndkle. Og hunden brukte solbriller de hadde funnet i lugaren. Det er jo et triks som slår godt an!