
Og med Kristoffer Yddal Bjerke, Hugo Risdal og Øyvind Bøylestad som medmusikanter, måtte jo dette bli trivelig. Både Hugo og Øyvind var jo på hjemlige trakter, mens vi østfoldingær fikk bo hos Øyvind. Her hadde vi det storartet.
Ved kveldsmaten fredag kveld spurte Kristoffer om jeg var klar for en utfordring. Det viste seg at han ville utfordre meg på mat-fronten, og jeg var klar med det samme. Nå skulle jeg bli diktert på hva jeg skulle ha på skiva mi. Jeg følte en slags merkelig spenning i kroppen med det samme. Her kunne alt skje. Heldigvis liker jeg det meste innen pålegg, selv om langt fra alle kombinasjoner er utprøvd.
Grunnlaget ble lagt med makrell i tomat i bunnen. En god skive med brunost fulgte så. Allerede begynte det å bli interessant. Så var det tid for noe jeg egentlig ikke regner som pålegg, nemlig litt syrlig potetsalat. For å gå helt i en annen retning, ble jordbærsyltetøy smurt utover potetsalaten. Da var det tid for hardkokt egg. Noen striper med majones toppet det hele. Og selvfølgelig måtte det pyntes med en skive agurk.
Da var det tid for å smake på vidunderet. Det merkelige var at det ikke smakte så ille. På forhånd var jeg redd jeg ikke ville klare å spise opp, men det var slett ikke noe problem. Det var riktig nok noen konsistenser og smaker som jobbet litt mot hverandre, som for eksempel makrell i tomat og syltetøy, og potetsalat og brunost, men det gikk helt fint å spise.
Også fikk jeg jo prøvd noe jeg aldri har prøvd før og som jeg antakelig aldri ville forsøkt meg på hjemme alene.