Den siste reisebloggen

Nå har jeg vært i Norge noen dager, men jeg har allikevel lyst til å avslutte reisebloggen med et siste innlegg.

Indere tar det generelt med ro. Stress forekommer ytterst sjelden. Tirsdag kjørte vi taxi nedover fjellene i Himalaya. Vi hadde egentlig greit med tid da vi starta, men så skjedde det som skjer ganske så ofte på veien i India; vi punkterte. Det var ingen vei utenom - vi måtte bytte hjul. Da var det lite heldig at jekken ikke fungerte, og det gjaldt å stoppe en bil som forhåpentligvis hadde utstyret i orden. Sjåføren vår lot seg ikke stresse nevneverdig av det hele.

Vi kom oss avgårde igjen, nå med litt dårligere tid. Etter å ha kjørt et lite stykke til, stoppet vi for å få reparert dette punkterte dekket i fall det skulle gå et til - man kan aldri vite her. Det var fascinerende å se hvordan dette minnet veldig om lapping av sykkeldekk. Først gjaldt det å få ut slangen, deretter skulle hullet lokaliseres, og til slutt skulle det lappes, før slangen igjen skulle tilbake i dekket. Nå var det imidlertid ikke ett hull det var snakk om her. Vi snakker 5 punkteringer!Etter hvert som det ene hullet etter det andre dukket opp, begynte vi å bli litt nervøse i forhold til dette toget vi skulle rekke. Det ble ikke han som holdt på med reparasjonene. Han så ingen grunn til å stresse, og vi mistet en time her(bildet). Dette betydde at vi ikke hadde noen tid å miste, og mangelen på tid preget kjøreturen videre. Jeg tviler på at sjåføren var stressa, men han fikk virkelig vist hva han var god for.

Nå og da føltes det som om jeg var inne i bilen i et rallyløp, eventuelt midt i et bilspill. Aberet var at her kunne det jo også komme biler imot. Underveis gikk tankene til forrige reise ned fjella her for 3 år siden, da både Ragnhild og jeg ble dårlige, og jeg var ute og besvimte. Selv om det gikk aldri så fort i de krappe svingene, slapp vi heldigvis å oppleve noe sånt igjen. Og overraskende nok var vi fremme i god tid til toget.

Til slutt vil jeg gi en takk til dere som har tatt dere bryet å lese min reiseblogg. Dere er hjertelig velkomne til å følge med videre, men kjenner jeg undertegnede rett blir det nok lenger mellom hvert innlegg fremover...