Livet kan være merkelig

I går holdt jeg min siste ankommende niese i armene for første gang. Det var koselig for onkel Torstein.Få timer etter snakker jeg for aller siste gang med min eneste gjenlevende besteforelder. Hun var klar, og det siste hun spurte meg om var om jeg fortsatt mistet hår. Vi måtte jo le litt av det, men det betydde vel at hun brydde seg om meg. Hun døde senere på kvelden.

Det er godt noen tar over når andre går bort.