Billett eller ei?

Har du gått en del på konserter har du kanskje lagt merke til at man veldig ofte bare får et stakkarslig stempel i døra. Dette gjelder hvertfall på et stort antall utesteder i Oslo-området. Noen ganger kan man til og med risikere å rett og slett bli tegnet på i inngangspartiet. Ved hjelp av en tusj blir man påført en prikk, strek eller krusedull på hånda, eller forsåvidt der på kroppen hvor man helst vil ha den. Jeg syns begge disse variantene blir litt stusselige - både som musiker og som publikummer.

Hva har vel det å si? tenker den observante leser. Du syns kanskje det er deilig å slippe å drasse rundt på dette ekstra papirrusket. Da er vi nok litt uenige. Som publikummer har jeg tidligere hatt (og har kanskje litt fortsatt) en trang til å ta vare på slike små minner. Men etter at jeg ble selvstendig næringsdrivende har det også dukket opp et annet element; nemlig det faktum at jeg kan skrive av konserter på firmaet. Uten billett eller kvittering blir dette imidlertid problematisk.

Som musiker er det vel mer at jeg syns det er moro å bli gjort litt stas på - at noen har tatt seg den fliden å trykke opp billetter for mitt band. Konserten virker også noe mer seriøs med trykte billetter.

Uansett. På fredag hadde jeg en god opplevelse på denne fronten. Bare se på dette:

Dette er billetten sin. Kan ikke huske å noen gang ha spilt konsert hvor billettene var av slik kvalitet, men så kosta det jo tross alt 200kr å komme inn óg! (Gruppepris på 175kr ser det ut til..)
Godt å se navnet, altså Balkansemblet, trykt på billetten.