Nå kaster man visst sko igjen

Skokasting går aldri av moten virker det som. Senest i dag ligger det et klipp ute på VG Nett fra Tyrkia, der en student kaster skoen sin på direktøren for det internasjonale pengefondet.

Det vi husker best er vel skokastene som rammet George W. Bush en tid tilbake:



Jeg lurer litt på om dette er planlagte handlinger - om de har med seg ekstra sko lissom? Ellers tviler jeg jo strekt på om man får skoen igjen i etterkant, og da må man jo gå hjem igjen uten sko.

Det kan virke som skokasting er ganske in i India óg. Her er det noen klipp fra Østen. Legg spesielt merke til skokast nummer to. Det virker på en måte ikke som han mener det helt. Har han kanskje bare fått beskjed om å gjøre det, men han vet ikke egentlig hvordan man gjør det på riktig måte? Det er mer som en liten kommentar man kan velge om man tar hensyn til eller ei. Ja, eller så skal han bare levere tilbake en sko han lånte av Mr. Home Minister. Det er selvsagt også lov å merke seg det indiske tonefallet her:



Hva kan være grunnen til denne store interessen for sko? Er det fordi de vanligvis befinner seg langs bakken og dermed er møkkete eller urene? Har det noe med Khrusjtsjovs skobanking mot talerstolen å gjøre? (Noe som forøvrig muligens aldri har skjedd.)
Nei, vi skal visst mye lenger tilbake. Allerede i Salmenes Bok i Det Gamle Testamentet finner vi:

"Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko. Jeg triumferer over Filisterlandet."

Skokasting kan virke som å være utenfor tid og rom.

I filmbransjen

Nå har jeg jammen regissert min første film!
Det betyr ikke at jeg har startet en ny karriere. Nei, det er rett og slett fordi Byggmakker har et konsept/en konkurranse gående, der det er så enkelt å regissere film at selv mannen i gata kan klare det. Ta gjerne en titt!

http://tinyurl.com/l579do

Politikersnakk

Sitter og ser på valgsending her. Sitat Jens Stoltenberg:

Jeg vil bare si én ting. For det første:.....

Det er navnet sitt!

Nå så jeg litt på Tv2 Nyhetskanalen her, og plutselig dukker hun opp; den unge kandidaten fra Møre og Romsdal FrP med det klingende navnet: Mette Hanekamhaug! Jeg liker ikke så godt FrP sånn generelt, men dette navnet trekker veldig godt opp...

Artig spørsmål

Det hender jeg er med på undersøkelser på internett. Her for en tid tilbake takket jeg, etter en undersøkelse, ja til å bli oppringt for å være med på en brustest. Fredag kom telefonen. Jeg måtte svare på en rekke spørsmål som omhandlet brus - naturlig nok. Hvor ofte jeg drikker diverse typer brus, og om det er noen merker jeg aldri ville finne på å drikke og slikt.

Det kom også opp et spørsmål om hva jeg holder på med til daglig. Jeg svarte at jeg er musiker og regnskapsfører, som sant er. Det er da spørsmålet dukker opp: Er du en kjent musiker, slik at andre som er til stede bare kommer til å se på deg? Jeg svarte vel noe i nærheten av: Tror ikke det skal by på de store problemene...

Vanskelig å snuse?

Med fare for å virke snusfornuftig: Er det virkelig så vanskelig å treffe søppelkassa? (Eller søplekassa, som jeg liker å si.) Stadig vekk ser jeg disse små porsjonspakkene med snus liggende rundt forbi, og faktisk også rett som det er innendørs! Er det mulig?! Når man har fått seg denne uvanen å snuse - har man da helt andre regler enn resten av oss? Ja, for da må man jo få denna posen ut av kjeften sånn helt plutselig, eller?

Det kan virke som posesnusen tar mer og mer over for den løse snusen. Og jeg tenker vel at sånn rent munnestetisk sett, så er det et slags skritt fremover. Det ser jo ikke spesielt appetittlig ut når den svarte gørra renner nedover tenna - nesten litt snuskete kanskje. Men naturestetisk føler jeg det er et tilbakeslag. Den løse snusen har nok lettere for å blande seg med resten av naturen enn disse posene har.

Det greieste er jo bare å slutte, men skal man fortsatt holde på med snusinga, så kan man jo ihvertfall prøve å være enige i at snusen går over til søppel i det den forlater munnen.

Hilsen Snusmumrikken

Livet kan være merkelig

I går holdt jeg min siste ankommende niese i armene for første gang. Det var koselig for onkel Torstein.Få timer etter snakker jeg for aller siste gang med min eneste gjenlevende besteforelder. Hun var klar, og det siste hun spurte meg om var om jeg fortsatt mistet hår. Vi måtte jo le litt av det, men det betydde vel at hun brydde seg om meg. Hun døde senere på kvelden.

Det er godt noen tar over når andre går bort.