Jeg forstår ikke alt

Selv i dag, et godt stykke inn i 2009, fascineres jeg fremdeles over slike hverdagslige ting som tv, telefon og internett. Jeg forstår bare ikke hvordan det fungerer. Tidligere i dag skrev jeg brev til min søster i India, et elektronisk brev - såkalt mail. Rett etter at yahoo hevdet posten var sendt, benyttet jeg meg av chatte-funksjonen i Skype og fortalte min søster på den måten at mailen var sendt. Bare sekunder etter svarer hun at den allerede har ankommet! Her bruker vi en haug av timer med fly for å komme til India, også forflytter mailen seg raskere enn jeg klarer å komme meg fra den ene enden av leiligheten til den andre - og jeg har ikke en spesielt stor leilighet.

I vårt samfunn er det en del ting som fraktes gjennom ledninger og rør, men det er også ganske mye som går gjennom luften. Det er rart å tenke på at det stadig flyr signaler og bølger gjennom luften rett foran meg, eller rett bak meg, eller kanskje til og med gjennom meg. Og det blir vel heller ikke mindre av dette med årene.

Det kan være at dette ikke er så bra for oss, men det er ikke først og fremst sånt jeg tenker på. Jeg syns bare det er rart, jeg. Og litt fascinerende.

Venn eller kjæreste?

Jeg skal ærlig innrømme at mitt førstehåndskjennskap til kjæresteforhold er minimal. Imidlertid har jeg et inntrykk av at kjærester ofte starter som venner, og det er jo vel og bra.

Men når går egentlig kjæreste over til å bli venn igjen? Jeg tenker ikke på at forholdet avsluttes, men det kan virke som begge kjønn, når de kommer opp i en viss alder, blir betegnet som venn i steden for kjæreste. "Har du hørt at han har fått seg en venn? Det er så koselig atte." Og i et mellomstadium kan det virke som man kutter ut den siste e'en, slik at det blir kjærest.

Snakker vi om folk over 30år? Eller er det kanskje mer 40år? Eller er det kanskje den som omtaler kjæresteparet som er over 60år?

Jeg håper jeg får meg kjæreste før hun heter venn...

Grønland er ikke som andre land

Folk skal ikke si at det ikke skjer spennende ting på Grønland. På fredag begynte det å boble opp av en liten dam på fortauet like nedenfor verandaen her. Da jeg gikk ut og tok en titt på fenomenet, var dammen gjerdet inn, og det stod en mann og holdt utkikk med den.

Utover ettermiddagen kom det mange karer i gule og oransje uniformer og også en gravemaskin. Her var det tydligvis noe på gang.

De satte i gang med gravinga, og da begynte det å ryke opp av hullet. Etter hvert som de kom dypere og dypere ble det mer og mer røyk. Dette var en blanding av Islands varme kilder og X-files... Jeg vet fortsatt ikke hva dette var for noe, men det var i hvertfall et fascinerende skue.

Typisk tysk hane

Noen uker tilbake var jeg så heldig å være på turné i Tyskland med Balkansemblet. Vi hadde en veldig bra og vellykket tur. Mesteparten av tiden bodde vi i et område som heter Hessen, og nærmere bestemt Loshausen. Hos naboen var det svære bur med diverse høner og haner, og det er her videoen under er hentet fra.

Vi hører først den store sjefshanen som galer slik en hane skal gale. Så prøver den lille hanen seg. Den begynner greit, men det virker som den ikke har nok luft. Det spørs om den bruker magen slik en sanger skal gjøre. Det kan nok også se ut som den presser litt...

Langvarig ministerpost

Jeg kom over dette bildet og denne bildeteksten på VG nett i dag:Kulturminister Trond Giske liker ikke at landskamper går på betalings-kanaler. Her er han fotografert under en kamp mellom Vålerenga og Rosenborg på Ullevaal i 20005.

Er Trond Giske fortsatt kultur- og kirkeminister i 20005?! Det er jeg litt imot...

Støtte av mange slag

Jeg er medlem av MFO (Musikernes Fellesorganisasjon), og i den sammenheng har jeg mottatt et hefte/en bok kalt Musikkguiden. Det er en ganske bra greie egentlig, med navn og adresser på spillesteder, studioer og medier og greier. Også står det om diverse støtteordninger nasjonalt og lokalt (og noe internasjonalt), og det er dette jeg har tenkt til å gå litt nærmere inn på. Det er nemlig en del litt artige formuleringer der.

Rasmus og Agnes Pettersons fond
Økonomisk stønad til musikalsk opplæring av bygdeungdom.

Her er det altså noen som tar ansvar for bygdeungdommen. Det er jo et godt initiativ. Vet ikke helt hvor grensa går for å bli bygdeungdom, da. Må man være med i bygdeungdomslaget lissom?

Michael og Marie Flagstads legat
Stipendier til utdannelse av begavede unge musikere under 25 år, fortrinnsvis barn av yrkesmusikere.

Hvorfor til barn av yrkesmusikere? Er det da sannsynlig at ungene også vil bli gode musikere? At de har musikalsk blod i årene? Eller er det rett og slett fordi disse foreldrene antagelig har lite penger å rutte med etter et langt liv som yrkesmusikere..?

Fru Dagmar Thomassen f. Bøhns legat v/Kvam
Til trengende musikklærere og musikklærerinner bosatt i Stor-Oslo.

Noen som føler seg truffet? Uansett var det godt at de fikk frem at denne Dagmar tross alt ikke het Thomassen hele livet.

Louise Maren Poulsens Legat
Legatet utdeles til en eldre kvinne, 60 år eller mer, fortrinnsvis med musikalsk bakgrunn.

Som dere skjønner sparte jeg det beste til slutt. Hva er nå dette for et merkelig legat? Snakker vi minstepensjonister? Og det er altså bare fortinnsvis med musikalsk bakgrunn, så egentlig kan det være hvem som helst? Det skal imidlertid nevnes at nederst i legatbeskrivelsen finnes det en liten setning som på en måte unnskylder det hele:

Legatet er svært lite.

Men er det ikke...?

Det er ikke sikkert det har noen rot i sannheten, men det har vist seg at enkelte mener jeg minner om noen andre.

1. Jeg tror det var på bussen fra Furuset til Bussterminalen for et år eller to siden at det dukket opp en ung gutt som lurte på om jeg var Jens Fossum. Det må sies at jeg hadde med meg kontrabassen, som også Fossum trakterer. Og dette var nok en viktig grunn til forvekslingen.




2. Det samme gjelder nok med nummer 2.
I blokka der jeg bor er jeg stadig ut og inn med både kontrabass og elbass. Og fra Helge, som jeg bor med, har jeg fått høre at andre i blokka mener på at de har sett Frode Berg gå ut og inn av blokka.



3. Den siste forvekslingen i denne omgang skiller seg litt fra de andre. Han er riktig nok også musiker, men han spiller ikke så ofte bass som de andre. Jeg var på vei inn på Bare Jazz (butikken i Grensen) noen uker tilbake. Der møtte jeg ei eldre dame i døra som stoppet opp og så litt rart på meg. Jeg kunne ikke annet enn å stoppe opp selv også. Da hun etterhvert åpnet munnen viste det seg at hun var dansk, og hun lurte på om jeg kunne være Bugge Wesseltoft. Kanskje har det med de litt markerte brillene å gjøre.


Jeg blir jo litt beæret av å bli sammenliknet med disse musikerne, selv om det for så vidt ikke har noe med musikken å gjøre. Hvis jeg sammenlikner disse tre bildene er det allikevel ett felles kjennetegn det er umulig å la være å legge merke til, og det er hårsveisen - eller mangelen på dette. Det begynner riktig nok å bli noe tynt i rekkene på toppen av hodet mitt, men skallet er jeg da ikke!