søndag 24. april 2011

Tilbakeblikk

Det er snart to måneder siden dette svære arrangmentet i Norge og Oslo som man lett kan betegne som en stor suksess. Riktig nok klarte vi ikke å unngå tåke i Holmenkollen denne gangen heller, men det satte ikke særlig demper på den store festen vi var vitne til. Jeg snakker om VM på ski, bare så det er sagt.
Selv fulgte jeg med så mye jeg kunne. Litt synd at jeg ikke fikk vært i Holmenkollen disse dagene, men jeg var stadig på plass og fikk med meg arrangementene i sentrum. Og det var litt av en folkefest!

Når jeg gikk rundt på Karl Johan ble jeg riktig så stolt over hva Oslo og Norge hadde fått til. Salgsbodene skapte en veldig god og riktig stemning.

Og snø- og isskulpturene, som stort sett hadde tilknytning til Edvard Munchs malerier, var utrolig flotte og imponerende:






Til slutt ser vi pikene på broen, oppover mot Slottet.

Vi er klare for OL om noen år, er vi ikke..?

tirsdag 4. januar 2011

Musikken lever

Nå så jeg nettopp en reklame på tv for Michael Jacksons nye CD.

Det er liksom noe som skurrer litt når jeg ser dette. Gikk ikke han bort i 2009? Ikke det at jeg har noe imot at det stadig dukker opp nye plater med Jackson og Jan Werner og liknende, men det er allikevel litt spesielt. En ting er at det kan dukke opp nyinnspillinger av klassiske verk av Bach, Mozart og Beethoven. Det er jo rett og rimelig. Jeg stusser mer når den avdøde selv er hovedartist, og dermed også synger flere år etter sin død.

Jaja, det er vel noen som tjener gode penger på det i det minste.

lørdag 11. desember 2010

Musikalsk undertøy

Det er ikke så ofte jeg lar meg rive med av telefonsalg, men det har hendt at jeg har tatt imot tilbudene som har dukket opp - hvis jeg vet at jeg kan si opp rett etterpå.

For en god stund siden var det noen som ville selge meg boxershorts over telefon, og denne gangen takket jeg faktisk ja, selv om jeg måtte betale noen kroner i porto for å få den hjem i postkassa. Etter en stund dukker denne opp:

Som musiker var det en opptur når det viste seg at merket på boxershortsen var TONO. For de uinvidde kan jeg fortelle at TONO også er de som passer på at komponister, tekstforfattere og musikkforleggere får de pengene de fortjener.

En god stund senere er det jammen flere som vil selge meg undertøy, og denne gangen skulle jeg ikke behøve å betale porto engang, så da var det jo bare å takke og bukke.
Da kom denne boxeren i posten:

Er det flere enn meg som tenker Platekompaniet når man ser denne logoen..?

tirsdag 26. oktober 2010

Indisk reiseblogg nr. 9

Det er tid for siste reiseblogg, og da blir det flott natur.
Dette bildet er tatt fra verandaen utenfor der vi bodde:

Geitene vet å vise seg frem for fotografen.

Vi hadde noen timer med skyer den ene dagen...

Og da var vi også heldige å få se regnbuen. Den finnes visst i India óg.

Så var det flytur tilbake til gode, gamle Norge. Over skyene er himmelen blå og sola skinner.
Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Indisk reiseblogg nr. 8

Det selges utrolige mengder med frukt og grønnsaker rundt omkring i India, og det er jo heller ikke så rart, siden lunsj og middag hvertfall krever store mengder grønnsaker. Det er mange grønnsakshandlere om beinet, og da gjelder det å stable etter alle kunstens regler.

Her er det en butikk som tydeligvis har satset mest på rødt og gull. Det gjør at sjappa syns godt i bybildet.

En mann og en symaskin krever ikke store plassen, viser det seg.

Enkelte steder er det bevæpnede vakter utenfor butikkene - det er nok først og fremst foran banker. Det kan se ut som denne karen begynner å bli litt lei, der han sitter relativt henslengt, med geværet mellom beina.

Indiske menn liker ikke å bli grå i håret. Veldig mange farger derfor håret rødt, og da snakker vi ikke rødlig eller rødbrunt. Nei, det skal være skikkelig rødt. Denne mannen har imidlertid gått for gult.

Det er ikke rart vannet innimellom blir borte i de mange hjem. Det kan jo ikke være enkelt å finne fram i denne haugen av rør:

Indisk reiseblogg nr. 7

Nå er det strengt talt flere dager siden jeg kom tilbake til Norge, men jeg har allikevel lyst til å dele noen flere bilder og opplevelser med verden. Denne gangen vil det omhandle trafikken, som jeg også var litt innom i Reiseblogg 1 og 2.

Dette er en typisk lastebil, og typisk er det også at det står Good Luck på støtfangeren. Jeg vet ikke helt hva som er bakgrunnen for dette. Kanskje er det en melding til andre sjåfører som møter på denne lastebilen på de smale veiene oppe i fjellet?


Det er en del sykler som virkelig får kjørt seg i India:

Her er vi innom det lokale bilverkstedet og fyller på med luft.

Dette er et skilt som virkelig understreker hvor hullete veiene er etter regntiden - ikke to dumper, men tre dumper!

Et nytt eksempel på kreativitet i vegvesenet, og budskapet er slett ikke dumt:

I India trenger man ikke være homofil for å leie kameraten sin. For oss som kommer fra vesten kan dette oppleves litt spesielt. Dette er jo heller ingen særlig maskulin måte å leie på...

Jeg nevnte tidligere dette med at parkering i Delhi gjøres med bilen i fri. Her ser dere parkeringsmannskapet i aksjon:

søndag 17. oktober 2010

Indisk reiseblogg nr. 6

Lørdag var det tidlig opp. Noen av oss skulle på fjelltur i Himalaya! Det skulle vise seg å være vel anvendte timer.
På veien kjørte vi forbi en taxi. Her er det tydeligvis fortsatt plass til flere!
Da vi nærmet oss fjellet, fikk vi øye på et godt, gammelt jordbruk. Sånt no er det ikke mye å se av i Norge lenger. Her pløyes det.
Så er det tresking på gang.
Og her skilles klinten fra hveten, regner jeg med.

Snart var vi fremme ved bunnen av fjellet, så da var det bare å sette i gang.
Det viste seg snart at noen hadde vært der før oss...
Det var en ganske kraftig stigning hele veien, og etter hvert ble det langt ned.
Utfordrende traséer kunne det også være i blant.
Men det gikk da rette veien. Her ser vi typisk terassedyrking på lang avstand.

Det ble noen hauger å komme seg over og noen høydemeter å knekke, selv om dette bildet nok overdriver litt.

Til slutt nådde vi toppen, og dette majestetiske synet var det som møtte oss:
Da var lite søvn og trøtte bein glemt. Fjell på mellom 7000 og 8000 meter er langt i fra hverdagskost!