Et høydepunkt var allikevel da det dukket opp en kar på utsiden av vinduet. Jeg så ikke hvem det var med det samme, siden han stod og leste på plakaten vår utenfor, men han hadde en slags gitar på ryggen. Jeg tenkte med meg selv: Kan det være denne karen?
Og det var nettopp det det var. Jonny Sjo.Ikke bare stoppet han opp, han ble stående en liten stund og høre. Det er mulig det er barnslig, men jeg syns det var stas, jeg. Og når i tillegg øynene våre møttes en gang og begge smilte og hilste (eller no), var kvelden så godt som komplett. De små gleder...
6 kommentarer:
Høres ut som du hadde et lite romantisk øyeblikk der.
Brumlebassene imellom lissom, hehe.
Med øyne som glitrer i det dunkle lyset fra kafeen, de lune tonene som kiler i øret...
Moahahaha
Hei Torstein!
Bidle anbefalte meg å besøke denne bloggen. Det er jeg glad for. Jeg måtte smile for meg selv over den høye koseligfaktoren. :) Grunnen til at jeg var litt knapp idag da vi møttes, var at jeg skulle med toget. Det var ikke noe forsøk på å være overlegen. :)
Jonny er en helt for meg og!!! ;)
Fant plutselig denne bloggen din på sida til Tore Skauen! Så koselig :)
Er det greit om jeg titter innom i ny og ne? Hehe :)
Snakkes plutselig!
~Anette~
Så hyggelig å se nye folk på bloggen min! Her er det selvfølgelig bare å føle seg hjemme for alle og enhver. Så bra at du syns det er koselig da, Hilde.
Og Anette; du kan få titte innom selv når det ikke er ny eller ne.
Torst!! Min bloggevenn! Godt at vi begge to har gått sammen inn i bloggens verden. Vi må holde sammen!
Hehe... Ja, nå har vi jammen blitt bloggevenner óg, Tore. Hvem skulle trodd det?
Legg inn en kommentar