Det ble 11 minutters toget denne dagen. Liker å komme fort fram, jeg. Hvertfall når det uansett ikke er noe særlig å se, eller turen er lang nok til at en kan ta seg en lur. I tillegg hadde jeg med meg kontrabassen, og jeg ble dermed stående i "gangen" mellom to vogner - sammen med Richard, en kamerat.
Jeg er alltid litt usikker på om jeg skal kjøpe billett på stasjonen eller på toget. Noen ganger sier det seg litt selv, siden jeg ofte ikke har tid til å kjøpe billett på forhånd og bare må haste til toget. Andre ganger vurderer jeg litt frem og tilbake. Hvis det ikke er så mye kø på stasjonen og jeg har litt ekstra tid, blir det gjerne til at jeg går for stasjonsbilletten. Egentlig har det jo ingenting å si, da. Prisen er den samme, og en kan bruke kort på toget óg, hvis det er ønskelig.
Denne gangen var det en god del kø i billettluka og samtidig var det ikke mest tid tilgjengelig, så da ble vi enige om å drøye billettkjøpet. Det ble en mer spennende tur enn vi hadde ventet oss. Da vi var omtrent halvveis så vi konduktøren komme oppover den ene midtgangen, men det var en god del folk i den vogna, så det tok sin tid. Og i tillegg virket han veldig trivelig. Så ut som han tok seg god tid og var omgjengelig. Det var da vi begynte å leke med tanken om at vi kanskje ikke rakk å betale.
Vi hørte de rope opp Lillestrøm over høytaleren, og konduktøren hadde fortsatt noen meter igjen. Da la jeg merke til at han begynte å stresse litt for å få sjekka billettene til de siste i den vogna før vi var framme. Han greide det og kom seg til utgangen, der vi stod, litt før toget stod stille. Jeg strakte hånda ned i veska etter lommeboka, men det så ikke ut som konduktøren var interessert. Han følte vel han hadde gjort nok på turen fra Oslo S til Lillestrøm. Det gikk noen tanker gjennom hodet mitt: Skal jeg si til konduktøren at jeg ikke har fått betalt ennå? Men da må vel kanskje Richard også betale? Og det er vel strengt talt konduktørens jobb å sjekke billettene? Det er vel ikke vi som må oppsøke han? Oppsøke og oppsøke..han er jo rett her, da. Deilig å slippe å betale de 49 kronene, get.
Det ble til at jeg ikke sa noe. Vi gikk ut og det var masse folk på perrongen. Jeg la allikevel merke til at det var noen som oppsøkte konduktøren for å få stemplet billetten sin - billetten jeg altså ikke hadde.
Hva mener så dere at man skal gjøre i slike situasjoner? Jeg er litt usikker må jeg ærlig innrømme. NSB får jo ikke de pengene de skulle hatt, men er det mitt problem? Er dette å snike på toget? For det vil jeg jo ikke ha på meg...
7 kommentarer:
Vanskelig å sei. Livet e fullt av slike valg.. Føler ikkje e i ein posisjon te å moralisere, då e sjøl har haika gratis med trikken noen gonger.. Gi litt ekstra i kollekt te søndag, så bør den saken være grei:)
Det jeg vel må si at jeg reagerer sterkest på er utsagnet:
"Hvertfall når det uansett ikke er noe særlig å se..."
Jeg kan melde om at Lørenskog ligger ganske midt mellom Oslo og Lillestrøm - og hvis ikke det er severdig så vet ikke jeg!
Vi har til og med Sesam stasjon. Slå den.
(det forutsetter selvfølgelig at du tar det toget som tar rett under halvtimen)
Jeg tror du kommer til å få din lønn for dette i himmelen - og da selvfølgelig: INGENTING. Beklager, men gjerningene teller mest.
Et haiku dikt:
Toget susande,
farer forbi
den lille mannen.
God natt
Beklager på det sterkeste, Ole Andreas! Det var selvfølgelig ikke på noen som helst måte min hensikt å rakke ned på Lørenskog. Sesam Stasjon kan absolutt være verdt å se. Men du kan vel allikevel være enig i at naturen ikke viser seg fra sin beste side på turen fra Oslo til Lillestrøm? Mye bygninger - lite naturperler.
Torstein! Din SNIK!!
Hva hadde vel din mor sagt om dette? DET lurer nemlig jeg på; for tenk!
Men nå skal man ikke se bortifra at et senario liknende det du beskriver her har skjedd før, og følgende burde jo også NSB være kjent med tanken at slik også kan forekomme.
Og, ettersom de ikke har forbedret systemet for sjekk, klipp og stempling, så må de også ha slått seg til ro med tanken om at de kanskje går glipp av noen kroner.
Men, man mp jo også gi et lite spark til samfunnet ellers også; for sånne ting som du beskriver er jo etterhvert blitt daglig kost i den vestlige verden.
Alt i alt tyder det på at vi har med en samvittighetsfull kar som faktisk bryr seg, ja til den grad at det blir et blogginnlegg av det. Folk flest ville vel kanskje priset seg selv lykkelige, klappet hundrelappen tilbake i lomma og strenet avgårde med et smil om munnen. MÅ det altså bli slik at vi trenger et ufeilbarlig system med superkondoktører med superhørsel, supersyn, superhjerne, superundertøy og superlim for at folk faktisk betaler det de skal?
Finnes det ikke rom for slark?
Litt gi og ta fra begge sider?
Akk ja.
Når tilogmed Torstein Kinn kan ta toget uten å betale den rette sum for dette, hva skal det da bli av verden?
Les hele bloggen, ganske bra
Legg inn en kommentar