Opptatt kasse!

Vet ikke åssen det er med dere, men jeg liker godt å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Gjøre noe for første gang. Det trenger ikke alltid å være så store greier, men det er noe med det å aldri ha gjort det før.

I dag har jeg vært i en butikk for første gang. Ja, jeg har jo vært i en butikk før, men altså aldri i denne butikken - aldri i denne butikkjeden i det hele tatt faktisk. De fleste nogenlunde opplagte lesere har nok allerede oppdaget logoen under her, og det var altså Lidl som fikk besøk av meg, den ellers så tro Kiwi-shopperen, i kveld.

Jeg har egentlig vært litt skeptisk til denne tyske kjeden som dukket opp i Norge i 2004. Har lurt på om dette egentlig er noe bra for norsk økonomi. Litt av den grunn, men også litt fordi jeg syns det er trygt og godt å handle i butikker jeg kjenner noe, har jeg drøyd besøket. Riktig nok har jeg vært innafor døra på Lidl en gang før, men da var det så mye folk der at jeg snudde og gikk ut igjen før jeg var inne i selve butikken.

Nå var jeg jo litt spent da, selvfølgelig, på om dette var et godt alternativ til Kiwi og Rema, som er mine favoritter. Det begynte helt greit. Planen min var å kjøpe brød og melk, først og fremst. Og brødene lå helt ved inngangen, var relativt rimelige og så greie ut. Jeg gikk videre innover, og det som slo meg var alle de ukjente produktene. Jeg kunne nesten like godt vært i en sjappe i Syden, sånn bortsett fra brunost og melkesjokolade og litt sånt. Noe annet som slo meg var alle som jobba der. Masse folk, kanskje 10 stykker som gikk rundt og plasserte ting i hyllene - og mange av dem var svenske.

Brød hadde jeg allerede skaffa meg. Så var det melk, da. De hadde Tine Melk. Ja, hvertfall hel og skummet. Lettmelk var det imidlertid utsolgt for, og det er det jeg stort sett drikker. Da gjaldt det å finne alternative løsninger. Jeg så en tysk melketype med lang holdbarhet, men det fristet ikke veldig. Har drukket lang holdbarhetsmelk i Tyskland for mange år siden, og det var ingen fryd for smaksløkene. Det ble i stedet en type sjokolademelk med det fengende navnet Mister Choc.

Hittil var opplevelsen av handleturen sånn passe. Brød og en nesten-melk var i kurven, og i tillegg hadde jeg plukket med meg et glass med kanel og bananer. Så var det tid for å betale. Det pleier egentlig å gå ganske radig unna. Faktisk er det ganske sjelden jeg er utsatt for lang kø i matbutikk. Er det mange på vei mot kassa, åpnes bare en kasse til. Her i Lidl-butikken på Grønland hadde de 4 kasser, men bare én var i bruk for øyeblikket. Og det var tydeligvis alt for lite, for det stod jo en 10-15 stk i kø!

Alle de flittige arbeiderne der inne gikk frem og tilbake, ved siden av køen og gjennom køen, men det så ikke ut til at noen ville ha noe med kassene å gjøre. Etterhvert dukket det opp en ansatt som lurte litt på dette, men det så ikke ut til at han hadde sertifikat for butikkasse selv. Så, etter å ha stått der i borti 10 min, kom det en som kunne dette med kasser og de befriende ord lød: Ledig kasse! Da gjaldt det å komme seg bort dit i en fei, men det er ikke noe jeg løper for, så det ble litt mer kø-ståing.

Da var det gjort! Jeg har prøvd Lidl. Og jeg må nok skuffe tyskerne med å si at jeg ikke kommer til å handle der igjen. Og jeg anbefaler heller ingen andre å gjøre det!