Indisk reisebrev nr. 2

I dag har vi gått tur i fjellet, og vi var riktig så heldige med oppholdsvær og til og med litt sol. Det ble ingen lang tur, men vi fikk sett litt utover byen og gått i naturen. Jeg ble ganske overrasket over at det faktisk finnes steder i India hvor det nesten ikke er folk! Det bor jo mildt sagt en god gjeng med mennesker her i dette landet, men det er altså mest inne i byene.



Etterpå var vi en tur i byen. Ble lite shopping på meg, men søstrene mine fikk gjort litt av hvert. Er artig å bare gå og titte. Alt er så annerledes. Masse små butikker eller boder, eller kanskje sjapper er ordet. Mange selger omtrent det samme, men det kan virke som folk finner seg en favorittsjappe.

Flere bemerkninger:

- Indisk trafikk fungerer på en eller annen merkelig måte
Flettesystemet her er helt sprøtt. Antall filer kommer an på hvor mange man klarer å presse inn der og da. Det er bare å kjøre på kryss og tvers der det er en aldri så liten luke.

- Og bilhornet er en selvfølgelig del av trafikken
Skulle det gå flere minutter uten ett eneste horn må det nesten være noe galt(som Marika var inne på i innelgget sitt). Hornet forteller at man er på vei rundt svingen, hornet ber folk og dyr passe seg, og hornet sier ifra at man vil forbi.

- Det er veldig mange søte indiske jenter

- Strøm kan ikke tas forgitt
Rett som det er tar strømmen rett og slett en pause - og den tar ikke hensyn til hverken OL eller kaffetrakting.

- Tjenester er ufattelig billig her
Sying av fire indiske drakter kom på rundt 30 kr!

- Finnes det virkelig noe man ikke kan bære på hodet?
Det skjuler seg faktisk en indisk kvinne (og bare én) dypt inne i haugen av gress og maisplanter. Og det går en liten mann under veggen der.