Onkel Torstein

Da har jeg gleden av å fortelle dere at jeg har blitt onkel!!!

Det er så trivelig atte. Julia er hennes navn, og hun har allerede blitt noen dager gammel.

Jenny har blitt storesøster

Hun er nok litt stolt,

men samtidig har hun et sterkt

behov for å merkere seg litt ekstra.

Ingrid har blitt mor for annen gang (og Sindre har blitt far for annen gang, bare så det er sagt).

Detta er stas, selv om det kanskje

egentlig ikke ser ut som jeg mener det...

Tikken?

Da har det seg altså sånn at jeg har blitt tikket av opptil flere stykker her på dette internettet. Det er jo hyggelig! Takk skal dere ha! For dere uinnvidde innebærer det at jeg må fortelle 6 uvanlige ting om meg selv, som ikke så mange vet om. Og til slutt tikker jeg 6 andre, så følg med!
Da er det vel bare å sette igang.

1. Jeg vet slett ikke hva "Tikken" er! Tenker dette er et passende førstepunkt. Jeg får følelsen av at det er en lek eller et spill som også finnes i det virkelige liv, men jeg kjenner altså ikke til det. Skal jeg tippe, så minner det jo litt om Sista (eller Sisten, som noen sier). Noen sier vel også bare Du Har'n, men leken kan jo nesten ikke hete det.

2. Jeg hadde mamma som klasseforstander på barneskolen. I tillegg hadde jeg pappa i flere andre fag. Det vil si at jeg stort sett hadde foreldrene mine i alle fag frem til ungdomsskolen. Ikke rart jeg har blitt en så snill og pliktoppfyllende gutt..?

3. Jeg har opptrådt som stand-up komiker en rekke ganger. Første gang som 7-åring. Tok det opp igjen mot slutten av barneskolen og fortsatte noen år til. Har blant annet hatt stand-up på 17.mai både i Saltnes og i Karlshus(Råde sentrum), markedsdag i Saltnes, St.Hans feiring på Saltholmen og selvfølgelig diverse bursdager og brylluper.

4. Jeg har vært Sputnik på Ungdommens Kulturmønstring. Det var selvfølgelig Lukk opp din hjertedør som ble fremført. Kom ikke videre, men fikk en helside i Moss Dagblad.

5. Jeg har spilt fotball i over 10 år og debuterte på A-laget til Råde, i 3. divisjon, som 16-åring. Hvis man søker på navnet mitt på Google, dukker det faktisk fortsatt opp noe fotball-relatert.

6. Jeg har aldri stått slalåm! Jeg er en bortovergåer.

Nå skulle jeg egentlig ha tikka 6 stykker, men alle er jo plutselig allerede inni det, så da får det bli med Tore og Kjetil...

P.Diddy

I dag har det vært konsert i Oslo med P.Diddy. Jeg var ikke der, men jeg stod en god stund utenfor der han skulle ha nachspiel. Siden jeg allikevel gikk forbi der, tenkte jeg at jeg godt kunne stoppe og titte litt. Her måtte det da dukke opp no kjendiser!

Av en eller annen grunn syns jeg fortsatt det er stas å se kjendiser live. Hva er det nå egentlig som gjør dette så spennende? Det må vel være noe med at kjendiser til vanlig er så uoppnåelige? Vi ser de bare på tv og i aviser og blader. Kanskje er det noe ubevisst i oss som sier: "I media kan de jo gjøre hva de vil med klipping, retusjering og redigering. Så hvordan kan vi vite at det faktisk er ekte personer vi har med å gjøre her?"

Med dette i underbevisstheten blir det jo ekstra spesielt å se de samme personene bare få meter ifra en selv, og det viser seg at de er levende personer, nesten som oss.

Så stod jeg altså der, da - og håpet på et glimt av noen av de største kjendisene her til lands. Det begynte, om ikke bra, så ihvertfall helt greit. Kristian Valen var den første jeg så. Han er forresten sammen med dattera til ei av aktørene på sykehusrevyen på Ullevål, som jeg spilte på forrige uke. Litt sladder der altså. Like etter la jeg merke til at Charlotte Thorstvedt stod ved inngangen, antakelig som utsending fra MTV. Ho har jo en kjent far i det minste. Etter det ble det derimot veldig rolig en god stund. Bare avbrutt av forbipasserende som var interessert i hva som egentlig foregikk her.

Det neste som er verdt å nevne er vel Idol-Sandra. Ho kom faktisk innenfra og tok en taxi vekk derfra. Det begynte jo etterhvert å bli sent. Kanskje det var leggetid? Jeg la også merke til en annen Idol-kjenning. Det begynner jo å bli en del av dem etterhvert. Han het vel noe sånt som Odji, eller no.?Han var nok ikke lenger kjent nok til å komme inn her, da - siden han bare stod på utsiden og hang.

Etter en god stund begynte det å bli ganske så kjølig der jeg stod, men når jeg først hadde stått her såpass lenge, tenkte jeg at jeg likesågodt kunne vente på P.Diddy. Det var da jeg kom til å tenke på at jeg strengt talt ikke vet åssen denne karen ser ut. Han kunne ha gått forbi der uten at jeg hadde tenkt noe videre over det, selv om det antagelig hadde vært mulig å forstå, siden jeg ikke akkurat stod der alene. Jeg har nok blandet han litt med Snoog Dogg (etter nærmere ettersyn viser det seg at han óg er i Oslo, men det visste jeg ingenting om i stad). Det faktum at jeg faktisk trodde han fortsatt kalte seg Puff Daddy helt til jeg kom til dette fortauet, styrket vel heller ikke min sak.

Jeg fant ut at det var like greit å ta turen hjem. Så slapp jeg kanskje å bli sjuk óg. Jeg hadde hvertfall vært en del av noe stort. Når folk i ettertid vil snakke om denne konserten, kan jeg si: Jeg var faktisk uttafor der P.Diddy skulle ha nachspiel bare minutter før han kom dit! For tenk!

Man kan jo lure

For noen timer siden tok jeg toget med Vegard Hasselgård. Da kom vi i snakk om denne nødbremsen man finner i alle vogner. Har ikke tenkt så mye på det før, men når temaet først var der, så dukket spørsmålet opp: Hva er den egentlig til?

Ved nødbremsen står det bare når man ikke skal benytte seg av den, nemlig når det brenner. På sikkerhetsarket står det i tillegg at den ikke skal brukes ved sykdom og skader eller når man føler seg truet - da skal togpersonalet kontaktes. Men når skal man bruke den da? Doer finnes jo på toget, så slike behov dekkes relativt lett uten å stoppe toget. Hvis togføreren besvimer eller dør i løpet av reisen kanskje? Men det er det jo ikke lett å legge merke til. Hva hvis man plutselig ser en elg eller et rådyr med retning over toglinjen? Er det et tidspunkt å trekke i nødbremsen? Vil vel være litt vanskelig å se hvor dyret virkelig har tenkt seg, tenker jeg.

Kanskje er det bare en ting toget skal ha? En del av inventaret. Fungerer den i det hele tatt? Og eventuelt hvordan? Stopper toget brått? Er det kraften fra armen som drar i bremsen som stopper toget? Det må jo i såfall være fryktelig tungt å stoppe toget alene! Og er det da tyngre langt bak i toget enn foran? Hva hvis flere går sammen og drar i hver sin nødbrems? Vil toget da stoppe før? Eller vil bremsene oppheve hverandre? Kanskje er det såpass kjedelig at nødbremsen bare får en lampe til å lyse fremme hos togføreren og fortelle at en eller annen eventyrlysten person har tatt motet til seg og dratt i håndtaket?

Så hvorfor drar ikke flere i nødbremsen? Det er vel åpenlyst: Ingen vet når den skal brukes! Eller hva som da vil komme til å skje...

Opptatt kasse!

Vet ikke åssen det er med dere, men jeg liker godt å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Gjøre noe for første gang. Det trenger ikke alltid å være så store greier, men det er noe med det å aldri ha gjort det før.

I dag har jeg vært i en butikk for første gang. Ja, jeg har jo vært i en butikk før, men altså aldri i denne butikken - aldri i denne butikkjeden i det hele tatt faktisk. De fleste nogenlunde opplagte lesere har nok allerede oppdaget logoen under her, og det var altså Lidl som fikk besøk av meg, den ellers så tro Kiwi-shopperen, i kveld.

Jeg har egentlig vært litt skeptisk til denne tyske kjeden som dukket opp i Norge i 2004. Har lurt på om dette egentlig er noe bra for norsk økonomi. Litt av den grunn, men også litt fordi jeg syns det er trygt og godt å handle i butikker jeg kjenner noe, har jeg drøyd besøket. Riktig nok har jeg vært innafor døra på Lidl en gang før, men da var det så mye folk der at jeg snudde og gikk ut igjen før jeg var inne i selve butikken.

Nå var jeg jo litt spent da, selvfølgelig, på om dette var et godt alternativ til Kiwi og Rema, som er mine favoritter. Det begynte helt greit. Planen min var å kjøpe brød og melk, først og fremst. Og brødene lå helt ved inngangen, var relativt rimelige og så greie ut. Jeg gikk videre innover, og det som slo meg var alle de ukjente produktene. Jeg kunne nesten like godt vært i en sjappe i Syden, sånn bortsett fra brunost og melkesjokolade og litt sånt. Noe annet som slo meg var alle som jobba der. Masse folk, kanskje 10 stykker som gikk rundt og plasserte ting i hyllene - og mange av dem var svenske.

Brød hadde jeg allerede skaffa meg. Så var det melk, da. De hadde Tine Melk. Ja, hvertfall hel og skummet. Lettmelk var det imidlertid utsolgt for, og det er det jeg stort sett drikker. Da gjaldt det å finne alternative løsninger. Jeg så en tysk melketype med lang holdbarhet, men det fristet ikke veldig. Har drukket lang holdbarhetsmelk i Tyskland for mange år siden, og det var ingen fryd for smaksløkene. Det ble i stedet en type sjokolademelk med det fengende navnet Mister Choc.

Hittil var opplevelsen av handleturen sånn passe. Brød og en nesten-melk var i kurven, og i tillegg hadde jeg plukket med meg et glass med kanel og bananer. Så var det tid for å betale. Det pleier egentlig å gå ganske radig unna. Faktisk er det ganske sjelden jeg er utsatt for lang kø i matbutikk. Er det mange på vei mot kassa, åpnes bare en kasse til. Her i Lidl-butikken på Grønland hadde de 4 kasser, men bare én var i bruk for øyeblikket. Og det var tydeligvis alt for lite, for det stod jo en 10-15 stk i kø!

Alle de flittige arbeiderne der inne gikk frem og tilbake, ved siden av køen og gjennom køen, men det så ikke ut til at noen ville ha noe med kassene å gjøre. Etterhvert dukket det opp en ansatt som lurte litt på dette, men det så ikke ut til at han hadde sertifikat for butikkasse selv. Så, etter å ha stått der i borti 10 min, kom det en som kunne dette med kasser og de befriende ord lød: Ledig kasse! Da gjaldt det å komme seg bort dit i en fei, men det er ikke noe jeg løper for, så det ble litt mer kø-ståing.

Da var det gjort! Jeg har prøvd Lidl. Og jeg må nok skuffe tyskerne med å si at jeg ikke kommer til å handle der igjen. Og jeg anbefaler heller ingen andre å gjøre det!

Gratulerer, Harald!

Dette var visst det beste bildet jeg fikk av Kong Harald på hans 70-årsdag, 21.02.2007.


Det var nærmest 17.mai-stemning i sentrum idag. Norske flagg på Karl Johan og masse folk foran Slottet(noe av grunnen til at det var vanskelig å få et godt bilde av kongen).


Stemningen var god, selv om noen reagerte litt på at ikke Kongen hadde noe på hodet. Han må jo passe på helsa, gamle mannen. Kong Harald har jo ikke akkurat flusst med andre ting på hodet heller. Finnes det ikke passende hodeplagg for menn i høye stillinger? Det er jo synd.

Pressen var på plass

Det samme var Marius og foreldrene

Før jeg forlot stedet måtte jeg jo også nesten ta en titt på statuen av mora til Kongen og disse isskulpturene som har dukket opp foran og ved siden av slottet. Skal vi tro værmeldingene, ser det ut til at de blir stående en stund. Og det passer jo bra, siden det skal feires ut uka. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke er bedt.

Absolutt stemt

Som musiker kommer man stadig borti stemmeproblematikken. Da tenker jeg ikke på å stemme ved stortingsvalg eller kommunevalg, selv om det også er en god ting, men rett og slett å være samstemte - slik at ting ikke høres surt ut. Dette gjelder i band så vel som i orkester.

Her i landet liker vi å tenke, hvis man finner på å tenke på dette i det hele tatt, at enstrøken A ligger på 440 hertz, hvertfall i bandsammenheng. Både elektriske pianoer og elektriske stemmemasiner går ut ifra dette. Problemet kommer når noen pianostemmere, eller flygelstemmere, liker å gå sine egne veier. På flygelet i Filadelfia ligger for eksempel A på 442 hertz. Vet ikke egentlig hva som er bakgrunnen for dette. Kanskje man tenker at dette løfter sangen enda et hakk nærmere Gud? Eller låter det kanskje bedre?

Det er i hvertfall ganske upraktisk. Skal det her brukes synth i tillegg til flygel, må synthen stemmes et par hertz opp, og dette er det ikke alle som vet hvordan man gjør. Og gitarister og bassister bør helst benytte en stemmemaskin som det går an å gjøre noen innstillinger på, og det kan ikke alle maskiner.

For oss som har gleden av å spille med en trekkspiller, dukker det samme problemet opp. På trekkspill er det som regel også nemlig 442 hertz som gjelder. Så da må jeg stemme opp bassen, for så å stemme den ned igjen til neste øvelse.

I noen andre land er det andre mål som gjelder. Hva i all verden er poenget med dette? Hvorfor kan man ikke bare bli enige?

Hva med de som har absolutt gehør? Hvor er den absolutte A'en? 440 hertz? 442 hertz? Noe helt annet? De burde jo nesten være målestokken.

Jaja, de fleste slipper å bekymre seg for dette. Og det er jo heller ikke noe jeg går og irriterer meg over daglig, men jeg syns det er litt tåpelig, da!