Marsblogg

Jeg har satt meg som mål å ha minst ett blogginnlegg i måneden. Så da var det jo på tide nå.

Det er påsketid og ferietid, og jeg har tatt turen til Østfold og Saltnes. I kveld har jeg sendt inn svar på Påskenøttene til Roald Øyen. Jeg vant ikke denne gangen heller, men riktig svar var det hvert fall.

Ellers blir nok påska ganske rolig. Kanskje jeg får med meg noen gudstjenester og blir minnet om hva påska egentlig handler om. Også blir det nok litt krim, siden jeg er godt i gang med den tredje boka til Stieg Larsson. Ser frem til Oppstandelseskonsert i Gamlebyen på søndag og FFK-Alta på Fredrikstad Stadion på mandag!

Hvis jeg er heldig, så dukker det opp noen gode bloggetemaer her og der.

Musikkens verden

Musikk er et viktig hjelpemiddel - også i OL. Én ting alt som blir spilt, både underveis i de forskjellige grenene, og i pausene mellom - med forrige løp i sakte film. Noe annet er alle musikalske uttrykk som finner veien gjennom de mange reportere.

Her sitter jeg og ser på superkombinasjonen i alpint, og jammen er det ikke Ligeti som har ledelsen! Og som om ikke det var nok, så dukker det opp enda et kjent navn:

Reich mistet litt takten før han gikk inn i det urytmiske.

Noe senere:

Bode kjører som bare han kan - jazzer på.

Og i skisyting følger Liv Grete opp med at enkelte utøvere har vanskelig for å holde rytmen til de andre.

Takt og rytme virker å være fundamentalt i det meste. Takt og tone er heller ikke å forakte...

Eg er bare ein mann

Da har jeg vært ute og måka snø og felt et tre.
Sånn! Da har jeg sagt det.
Er det noen gang man virkelig kan
føle seg skikkelig som en mann,
så er det jo nettopp i slike stunder,
når det riktig livner i lunder.

Nå har vel det uttrykket med våren å gjøre,
og det passer kanskje dårlig i slikt vinterføre.
Men hva gjør man vel ikke for litt rim?
Eller annet som kan gi lim
til et dikt i løse former -
kun med enkelte normer.

Vinter på Østlandet

Pappa og Onkel Anders på jakt etter det perfekte juletreet.

Vinter på Saltnesfjellet.

Et par vinterglimt fra Stange.

Lett å bli støtt

Jeg har en tendens til å få støt relativt ofte, både når jeg hilser på folk og når jeg tar på andre ting. Hvorfor skjer nå egentlig dette?

• Har jeg for mye spenninger i kroppen?
• Kan det være at det blir en elektrisk stemning uansett hvor jeg er?
• Eller lever jeg bare et litt for strømlinjeformet liv?
  

Gjentagelsesnavn

Navn kan være ganske så festlig innimellom. I dag skal jeg ta for meg navn som gjentar seg selv.

Karine Furnes trekker frem dette tjernet på facebook: Tjønnetjønn
I samme omgang nevner Helge Nysted: Bergeberget
Også er det visst et sted i Hønefoss som heter: Bakkebakken
Og jammen gir Bodø oss: Fjellfjellet

Hva kan bakgrunnen være for disse navnene? Er det mangel på fantasi? Eller er dette rett og slett ganske kreativt?

Vi finner faktisk også noen personnavn med samme tematikk. Noen kjente navn er: Abdullah Abdullah, Boutros Boutros-Ghali og Ole Aleksander Filibom-bom-bom

Andre navn som lett kunne ha dukket opp:
Frank Frank, John John, Rolf Rolf...

Men gjentagende personnavn låter liksom ikke like bra som gjentagende stedsnavn.

Hvem er muldvarpen?

Nå i disse regjeringskabaltider lurer jeg på: Hvem er det som til stadighet kommer med innsideinformasjon til mediene? VG nett sier:

I går fikk TV2 bekreftet av godt informerte kilder at SV gir fra seg finansdepartementet. I stedet skal Kristin Halvorsen ha bestemt seg for å bli kunnskapsminister.

SVs Inga Marte Thorkildsen er spurt om å bli statsråd i den nye regjeringen, ifølge NRK. Sentrale kilder bekrefter overfor TV-kanalen at hun er ønsket.

I tillegg har det dukket mye annen informasjon de siste dagene. Finansminister blir visst enten Sigbjørn Johnsen eller Karl-Eirik Schjøtt Pedersen. Sistnevnte kan også bli samordningsminister. Audun Lysbakken skal visst bli likestillingsminister, og Sylvia Brustad skal ut av regjeringen.

Det er altså informerte og sentrale kilder som lekker til mediene? Er dette greit for statsministeren? Er det sånn det skal være? Er det et spill? Selv vil jo ikke noen av statsrådene si noe som helst når de får en mikrofon stukket opp i ansiktet. Hvis det er slike utro tjenere på statsministerens kontor, så burde han vel nesten ta en liten opprydding?

Eller er det bare mediene som finner på alt sammen? Er alt oppdiktet? Kan enhver som følger litt med skjønne hvem som kommer til å havne i de forskjellige statsrådspostene?

Jeg vet ikke, men jeg synes opplegget er litt spesielt.