søndag 21. januar 2007

Det magiske tidspunktet

Igjen har jeg vært ute og gått en sen kveld. Og det viser seg igjen – det skjer ting rundt kl.01. Denne gangen handler det ikke akkurat om et samfunnsproblem, men det er allikevel noe jeg ikke klarer å bli helt fortrolig med. Jeg kommer igjen gående. Mot meg kommer det noe, men jeg klarer ikke helt å si hva det er. Vesenet er ganske så tettvokst og bredskuldra og går relativt maskulint, men det som gjør det hele så mye mer innviklet er bekledningen. For det er da et skjørt jeg ser der borte? Det kommer nærmere, og jammen er ikke ansiktet ganske så godt dekket av sminke. Her har vi altså maskulin gange og bredskuldrethet som peker mot hannkjønn, men samtidig har vi skjørt(og det er ikke kilt) og en god dæsj med sminke, som peker desto sterkere mot det annet kjønn. Hva skal man da tenke? Verden har blitt innviklet, get.

Jeg fortsatte min vandring mot Grønland, og det er jo typisk at det er konsert på John Dee, da. Da er det jo umulig å komme seg forbi. Folk står ute og røyker til den store gullmedaljen. Og de er lissom ikke så veldig villige til å flytte på seg heller. Jeg var glad det var den lille bassen som var på ryggen idag – vanskelig nok det.

Nede ved Gunerius skjer det igjen spennende ting. Der står det en svær maskin med hjul. Hva heter det tro? Jeg kan lastebil, gravemaskin og truck, men hva heter alle de andre variantene? Uansett, den står hvertfall der. Og mellom seg og inngangen på Gunerius har den en lang sak, som i første øyekast ser ut som en liten rutsjebane. Hva? Tenker jeg med meg selv. Skal det bli sklie inn på kjøpesenteret? Skal folk heretter kunne ake inn inngangen? Dette er nytenkning. Her har kreative krefter fått fritt spillerom over spørsmålet: Hvordan trekke flere folk til kjøpesenteret? Og jeg må si at løsningen gir mersmak hos meg. Men så var det altså ikke det som var greia. Det var nok rett og slett bare en rulletrapp. Dette var imidlertid første gang jeg så en rulletrapp bli aktivt flyttet på. Vanligvis er den jo i bevegelse helt på egen hånd, til glede for mange og enhver.

Forresten har det blitt vinter her i Oslo. Hyggelig.


4 kommentarer:

bulleland sa...

Deilige tanker på en forholdsvis normal kveld.
Refleksjoner over livet og de nære, hverdagslige ting ville jeg kanskje kalle det. Men på den annen side; man skal kanskje være forsiktig med å gi slike ting merkelapper?
Uansett åssen det hele henger sammen; jeg syns det må nevnes at du gjør en formidabel jobb som blogger, Torstein?
Ikke så dum som du ser ut te du!

Torkild sa...

Hallo Torstein! Velkommen utpå, veldig flott blogg så langt:) Snækkæs!

Torstein sa...

Takker så mye, begge to. Jeg liker blogging, er jeg ganske sikker på.
Og Bente; tar det siste som et kompliment!

bulleland sa...

Tolk det dithen du vil ;)
Leker med tanken om å ha sklier inn på kjøpesentre og sånn.
Spennende idè igrunn?
Hunter "Patch" Adams har faktisk grunnlagt et sykehus, eller en medisinsk klinikk, der det er nettopp sånne ting.
Kult at det finnes! :D
Men kanskje hakket upraktisk for rullestolbrukere? Hehe.