torsdag 18. januar 2007

Samfunnsproblem til vurdering

Når jeg nå har fått meg blogg, hvorfor ikke ta opp et samfunnsproblem?

Rett som det er kommer vi alle i kontakt med dette problemet. Sjelden blir det imidlertid så direkte som det var for meg forrige kvelden.

Klokken var vel rundt 01, jeg var på vei hjemover og ante fred og ingen fare. Jeg hadde kommet meg trygt til Grønland da det kommer en ung mann mot meg, omtrent på min egen alder. Det er jo ikke så uvanlig, men det som var noe mer oppsiktsvekkende var at han gikk og drakk av en halvliters kartong med melk! Hvis dere nå lurer på om vi har kommet til problemts kjerne, så stemmer naturligvis ikke det. Hadde bare alle gjort som han, tenker nå jeg. Jeg er av de som fortsatt tror melk er sunt, nemlig.

Da vi var omtrent på høyde, skjedde det som fikk meg til å stusse litt. Han bare kastet fra seg melkekartongen. Og er vi kommet til sakens kjerne; forsøpling. Hvorfor i alle dager skulle han kaste fra seg den? Ok, det kan hende han ikke var tørst lenger, og det bebreider jeg han ikke for. Det kan skje den tørsteste. Men hvorfor ventet han ikke med denne handlingen til han kom til en søppelkasse? (Eller søplekasse, som vi sier her i øst.) Sånn for sikkerthets skyld snudde jeg meg etter han og så om det fantes søplekasser i umiddelbar nærhet, og der, rundt 5 meter foran han, var den!

Var han rett og slett utslitt av å gå og bære på denne halvliteren og bare måtte bli kvitt den så fort som mulig? Neppe. Hva var det da som lå bak? Er det ikke lenger tøft å kaste ting i søplekasser? Er det rett og slett ut? Det er i så tilfellet trist å høre. En mulig grunn er jo selvfølgelig at han kan ha sett meg og følt seg ille til mote av å gå der og bære på og drikke av noe så ukult som en kartong med melk på en onsdags kveld - Lille Lørdag. Som en måte å uttale: "Du tror vel ikke jeg går her og drikker melk?? Haaloooo, lizzm! Men jeg ser det som lite sannsynlig at jeg frembringer en slik tøffhet hos ungdom.

Uansett syns jeg ikke det er særlig pent med søppel liggende rundt omkring i gatene. Og det kan jeg ikke skjønne at andre heller finner behag i. Da er det jammen godt vi har folk som utfører sin samfunnstjeneste; som søppelplukkere. Jeg kunne selvfølgelig ha konfrontert den unge mannen med hans ugjerning, men det turte jeg visst ikke. I ettertid ser jeg at jeg i det minste kunne ha plukket det opp selv...

5 kommentarer:

Ole A sa...

velkommen til bloggverdenen.. nå får jeg da som bloggløs enda flere blogger å sjekke. takk for det.
Takk også for et viktig og sentralt innlegg, jeg støtter deg helt og fullt. Ja til melk, nei til søppel

Anonym sa...

Er det ikke også et samfunnsproblem at ingen konfronterer hverandre om noen ting?

bulleland sa...

Søppel e no' årn'tlig griseri!
Det er forsåvidt søplekasser au, men de tjener nettopp derfor et meget verdig formål.
Den som engang tenkte; la oss nå SAMLA alt avfall og svineri på ett bestemt sted, slik at vi slipper å vasse i elendigheten, var sannelig ingen dumrian.
Jeg kan forestille meg at det begynte i det små.
Komposthauger på en gunstig plass bak huset.
Rennesten, søppeldynger...
Det ble tilslutt så ille at man monterte rett og slett opp søppelkasser overalt i den ganske verden (med unntak av flyplasser i England) for å forminske og forhindre det evige faktum at der det finnes mennesker finnes det også avfall.
Og, som beskrevet artikkelen den nu responderes på; var denne mannen rett og slett for svak til å bære tyngden av sitt eget avfall?
Hadde han en mystisk sykdom som ville forårsaket benbrudd, blødninger og en pinefull død om han ikke kvittet seg med kartongen umiddlebart?
Eller var han psykotisk?
Rett og slett ute etter trøbbel?
Var det hans måte å trosse myndighetene på?
Et rop til allmennheten om at han ikke lar seg kue under det autoritære styret? En revolusjon i det stille?
Led han av korttidshukommelse?
GLEMTE han at det var en søppelkasse tre steg tilbake?
GLEMTE han at han hadde en kartong i hånden?
Glemte han at han hadde kastet den fra seg, og brydde seg henholdsvis ikke mer om din ugjerning?
Var han psykotisk? En OND mann på jakt etter destruksjon og ondskap bak ethvert hushjørne, og av mangel på et realt gateslagsmål eller annen mishandling, bestemte han seg følgende for å mishandle nevnte gate som best han kunne?
En handling som er blitt så vanlig i dette kalde, nordiske landet, stiller så mange spørsmål, og alle begynner med: Hvorfor?
Jeg er nesten sikker på at ingen kan gi meg et tilfredsstillende svar.
Har menneskerasen blitt et virus?
Som fortærer, forbruker, forsøpler og deretter flytter videre til nye, grønne marker på andre siden av gjerdet?
Er det derfor det ikke finnes noe Paradis på jord?
Er det derfor man aldri blir fornøyd?
Man drikker melk i håp om at det skal gjøre en sterk og frisk og rask til bens, mens man i neste sekund hiver fra seg rasket og bidrar til å forsøple, forurense og forpeste ens eget bosted?
Makeløs oppførsel.
Men, kan det også tenkes at tankene hans gikk i retning den stakkars, somalske 7-barnsfaren hvis 3. nattejobb er å plukke søppel fra storbyens gater?
Tenkte han i sitt stille sinn: Jeg bidrar til samfunnet?

Huff, nok av slike skitne tanker.
Jeg må ta oppvasken.

Torstein sa...

Du har nok noe rett i det, Gudmund. Men jeg, for min del, finner det mye vanskeligere enn det å finne en søplekasse.

Bra jobba, Bente! Godt å få historien bak søppel og kasser. Og mye flotte muligheter angående denne forsøpleren. Likte spesielt godt:"Var det hans måte å trosse myndighetene på? Et rop til allmennheten om at han ikke lar seg kue under det autoritære styret?

Arnhild sa...

Gudmund. Blod-sosionom. Eg e ennå bare ein skarve strebar.