Indisk reiseblogg nr. 9

Det er tid for siste reiseblogg, og da blir det flott natur.
Dette bildet er tatt fra verandaen utenfor der vi bodde:

Geitene vet å vise seg frem for fotografen.

Vi hadde noen timer med skyer den ene dagen...

Og da var vi også heldige å få se regnbuen. Den finnes visst i India óg.

Så var det flytur tilbake til gode, gamle Norge. Over skyene er himmelen blå og sola skinner.
Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Indisk reiseblogg nr. 8

Det selges utrolige mengder med frukt og grønnsaker rundt omkring i India, og det er jo heller ikke så rart, siden lunsj og middag hvertfall krever store mengder grønnsaker. Det er mange grønnsakshandlere om beinet, og da gjelder det å stable etter alle kunstens regler.

Her er det en butikk som tydeligvis har satset mest på rødt og gull. Det gjør at sjappa syns godt i bybildet.

En mann og en symaskin krever ikke store plassen, viser det seg.

Enkelte steder er det bevæpnede vakter utenfor butikkene - det er nok først og fremst foran banker. Det kan se ut som denne karen begynner å bli litt lei, der han sitter relativt henslengt, med geværet mellom beina.

Indiske menn liker ikke å bli grå i håret. Veldig mange farger derfor håret rødt, og da snakker vi ikke rødlig eller rødbrunt. Nei, det skal være skikkelig rødt. Denne mannen har imidlertid gått for gult.

Det er ikke rart vannet innimellom blir borte i de mange hjem. Det kan jo ikke være enkelt å finne fram i denne haugen av rør:

Indisk reiseblogg nr. 7

Nå er det strengt talt flere dager siden jeg kom tilbake til Norge, men jeg har allikevel lyst til å dele noen flere bilder og opplevelser med verden. Denne gangen vil det omhandle trafikken, som jeg også var litt innom i Reiseblogg 1 og 2.

Dette er en typisk lastebil, og typisk er det også at det står Good Luck på støtfangeren. Jeg vet ikke helt hva som er bakgrunnen for dette. Kanskje er det en melding til andre sjåfører som møter på denne lastebilen på de smale veiene oppe i fjellet?


Det er en del sykler som virkelig får kjørt seg i India:

Her er vi innom det lokale bilverkstedet og fyller på med luft.

Dette er et skilt som virkelig understreker hvor hullete veiene er etter regntiden - ikke to dumper, men tre dumper!

Et nytt eksempel på kreativitet i vegvesenet, og budskapet er slett ikke dumt:

I India trenger man ikke være homofil for å leie kameraten sin. For oss som kommer fra vesten kan dette oppleves litt spesielt. Dette er jo heller ingen særlig maskulin måte å leie på...

Jeg nevnte tidligere dette med at parkering i Delhi gjøres med bilen i fri. Her ser dere parkeringsmannskapet i aksjon:

Indisk reiseblogg nr. 6

Lørdag var det tidlig opp. Noen av oss skulle på fjelltur i Himalaya! Det skulle vise seg å være vel anvendte timer.
På veien kjørte vi forbi en taxi. Her er det tydeligvis fortsatt plass til flere!
Da vi nærmet oss fjellet, fikk vi øye på et godt, gammelt jordbruk. Sånt no er det ikke mye å se av i Norge lenger. Her pløyes det.
Så er det tresking på gang.
Og her skilles klinten fra hveten, regner jeg med.

Snart var vi fremme ved bunnen av fjellet, så da var det bare å sette i gang.
Det viste seg snart at noen hadde vært der før oss...
Det var en ganske kraftig stigning hele veien, og etter hvert ble det langt ned.
Utfordrende traséer kunne det også være i blant.
Men det gikk da rette veien. Her ser vi typisk terassedyrking på lang avstand.

Det ble noen hauger å komme seg over og noen høydemeter å knekke, selv om dette bildet nok overdriver litt.

Til slutt nådde vi toppen, og dette majestetiske synet var det som møtte oss:
Da var lite søvn og trøtte bein glemt. Fjell på mellom 7000 og 8000 meter er langt i fra hverdagskost!

Indisk reiseblogg nr. 5

Med fare for å gjenta meg selv har jeg også denne gangen vært hos frisøren eller barbereren under mitt opphold i India. Det er en opplevelse hver eneste gang. Jeg er klar over at jeg ikke har all verdens med hårvekst oppå der, men der det fortsatt gror, gror det ganske så godt. Jeg gikk for hårklipp og barbering.

Det startet omtrent som i Norge; et plagg festet rundt halsen for å holde nedfallshåret borte fra mitt eget tøy, godt med vann i håret fra en spruteflaske og klipping med saks og kam.

Herfra begynte ting å bli ganske unorsk. Han tok litt vann i hånda, dyppet et par fingre fra den andre hånda i vannet og begynte å smøre det utover ved øra og i nakken. Så skulle det barberes i de samme områdene, men det skulle ikke skje med maskin eller høvel – nei her er det den gode, gamle barberkniven som gjelder.

Da han var fornøyd med jobben så langt, startet hodemassasjen, og dette var ikke noen fislemassasje. Nei, her var det krefter inne i bildet – knaing og massering til den store gullmedaljen. Og nå som jeg visste hva som kom, siden jeg har vært med på noe liknende en gang før, var det bare å lukke øya og nyte. Slett ikke verst!

Masseringen tok omsider slutt, og da var tid for barberingsforberedelser. Hodet ble lagt bakover, og plagget festet ved halsen ble byttet ut med et håndkle. Han tok igjen frem spruteflaska, og her ble jeg litteranne satt ut. Han begynte nemlig å sprute vann rett foran i fra mot ansiktet mitt en rekke ganger. Her gjaldt det å knipe igjen øyne, nese og munn - allikevel fikk jeg en aldri så liten drukningsfornemmelse. Han begynte så å myke opp hud og skjegg ved hjelp av mer vann og fingermassasje. Skjegget hadde vokst seg relativt langt nå, så det var en jobb å gjøre her.

Jeg føler også han smurte på et eller annet som ikke var vann før han tørket av alt sammen. Så var det en ny runde med vann og samme prosedyre som tidligere. Etter hvert dukket også barberskummet opp, og det ble smurt utover med den største nøyaktighet. Skummet hadde en eller annen frisk, kjent lukt – kanskje eucalyptus eller noe liknende?

Da var det igjen frem med kniven. Jeg føler en viss sitring i kroppen når en vilt fremmed person, som jeg ikke vet noen ting om, står der med en skarp kniv, klar til å ta for seg i ansiktet mitt og på halsen min. Jeg satset imidlertid på at han var til å stole på og hadde noe erfaring og lukket øynene og lot det stå til. Etter en runde hvor han hadde vært innom de fleste steder, ble det en ny runde med vann og barberskum. Her skulle alt med!

Da han var fornøyd med jobben, ble restene vasket av, og så ble det smurt på en eller annen væske i hele ansiktet sammen med ansiktsmassasje. Jeg tenkte at nå må det vel være slutt på moroa, så jeg løftet litt på hodet, men da tok han frem en fuktighetskrem eller liknende og smurte utover helt fra panna og nedover til halsen. Igjen løftet jeg litt på hodet i den tro at det var tid for å forlate sjappa, men da kom etterbarberingsvannet.

Det skulle vise seg å være det siste på programmet, men i det jeg heiste meg litt opp, la han visst merke til at det kunne barberes noe mer i nakken, så da dro han over en gang til. Deretter slengte han på noe talkum eller liknende. Han fant til slutt frem en myk børste som han førte rundt nakke og hals før han like så godt børstet hele ansiktet også.

NÅ var det over. Det var oppgjørets time. Hvor mye hadde dette kostet i Norge tro? Kanskje 5-600kr? Her kostet det 40 rupees. Det blir omtrent 5 kroner og 50 øre. Helt perfekt!

Nyfrisert og nybarbert gutt

Indisk reiseblogg nr. 4

I India gjøres det meste på en helt annen måte enn i Norge. Jeg har jo allerede nevnt dette med å bruke kroppen som bæreredskap, og dette bildet på siden her måtte jo også få plass. Hva skal man vel med flyttebil?










Det bor mange folk i India, så dermed er det bra å få flest mulig folk i arbeid. Det gjør at det ofte er flere som arbeider omtrent med det samme, og det gjør igjen at det for oss utenforstående kan se ut til at noen har en ganske bedagelig arbeidssituasjon. Sånn er det imidlertid ikke alltid. Her ser vi to som jobber med å spa en sandhaug over i lasteplanet. Han ene holder spaden, han andre har et tau festet til spaden. På denne måten kan de dele på byrden i det sanden skal heves. Dette er slett ingen dum idé og det krever også sitt i forhold til samhandling.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har mye peiling på strøm, men jeg ser at dette ikke er helt likt som det jeg har hjemme.
Og det kan se ut som et aldri så lite virvar der strømkabler, telefonkabler og klessnorer henger om hverandre.

Av en eller annen grunn er det veldig lite søppelkasser å se rundt i byer og andre områder. Dermed blir det lett mye søppel rundt forbi. Og når de også sliter med å treffe de containerne som er satt opp, er det greit å ha noen kuer og griser som går løst rundt og forsyner seg.

Hva er nå dette, tenker du kanskje? Jo, dette er naturens gang. Når kuene går rundt og eter, må de også få slippe det ut. Og da kommer det kvinner og lager slike kaker av møkka. Dette kan selges og brukes som man vil - gjerne til brensel.
Tar vi en nærmere titt, oppdager vi et håndavtrykk; ikke etter kua, men etter kvinnen.

Indisk reiseblogg nr. 3

Jeg har sansen for folk som bærer på saker og ting som jeg sjelden tar meg fliden med å løfte opp på ryggen eller hodet selv, og her i India er det ganske mye å kose seg med på den fronten.

Her først ser vi den tradisjonelle "bære-vann-på-hodet-posituren". Det er en sikker vinner.

Også har vi denne jordbruksvarianten, med gress og strå i relativt store mengder på hodet.

Og alltid er det noen som skal overdrive, slik som disse to damene her. Her skal det sterk rygg til. Det er et mysterium hvordan de ser noe som helst der de går. Øyne i nakken hjelper jo heller ikke - de må nesten ha øyne på magen. Eller kanskje det holder med kvinnelig intuisjon.


Binder man godt nok fast, så kan egentlig det meste festes til kroppen, viser det seg. Denne mannen har samlet sammen en haug med flytteesker, og jeg regner med at hele flyttelasset skal på den samme ryggen i etterkant.











Tar du med deg døra når du går? er det noen som sier.
Sånn kan det gå når noen tar ting litt for bokstavelig:


Må man gjørra alt sjæl, eller? tenkte mannen og la hele vitrineskapet på ryggen...

Indisk reiseblogg nr. 2

India har et rikt musikkliv, hvor tabla og sitar har sine viktige roller, men det finnes også noen blåseinstrumenter som man ikke ser eller hører så mye av ellers.
Jeg liker godt uttrykket til han første her. Dette er en innbitt instrumentalist.


Og dette andre instrumentet her har jo en majestetisk utforming.








Det har vært en lang regntid her nå. Heldigvis fant godværet veien før vi gjorde det, og nå er det strålende sol hver dag. Regntiden har imidlertid gjort sitt med fremkommeligheten, og vi måtte ta en annen vei enn den som vanligvis benyttes. Kvaliteten var allikevel så som så, og jeg tok meg selv i å tenke: Tenk at vi klager over veiene i Norge!
Veivesenet skal uansett ha heder for kreativitet når det kommer til veiskilt. Mange av dem går ut på å kjøre forsiktig eller å bruke bilhornet før svingen.
Dette første skiltet får meg til å tenke på Per Erik Hallin...














Engelsken er ikke alltid helt på topp, og nå og da kan det også være litt vanskelig å helt forstå hva som faktisk er budskapet. Her står det altså: You are a best driver than other.
Noen tydninger?

Indisk reiseblogg

Da er man på plass i India!
Det er godt å være her igjen. Jeg må innrømme at jeg ikke husket at folk hadde en slik en helt annen kroppsform her i strøket, men det er jo bare å godta det.









Når man først er så langt hjemmefra er det rett og rimelig at man gjør noe turistting. Dette er altså ikke Taj Mahal, men det er visstnok forløperen til det. Og flott var det uansett.

Her vet de å utnytte seg av turistene. Sjekk ut forskjellen på prislista:










Det er mye folk og mye biler i India, og da gjelder å parkere så tett som mulig:

Parkering er i det hele tatt noe for seg selv i Delhi. Der parkerer man med bilen i fri, slik at parkeringsvaktene/parkeringspersonalet kan dytte bilene frem og tilbake som det passer dem, slik at bilene kan stå så tett at bare fantasien setter grenser.








Se der rullet den litt for langt, get. Får prøve å stoppe hjulet, da!







Dette er jo morsomt!