Jeg kom over en ganske så festlig video nå. Legg spesielt merke til hvordan han låter mer og mer som Streken...
mandag 22. september 2008
mandag 8. september 2008
Den siste reisebloggen
Nå har jeg vært i Norge noen dager, men jeg har allikevel lyst til å avslutte reisebloggen med et siste innlegg.
Indere tar det generelt med ro. Stress forekommer ytterst sjelden. Tirsdag kjørte vi taxi nedover fjellene i Himalaya. Vi hadde egentlig greit med tid da vi starta, men så skjedde det som skjer ganske så ofte på veien i India; vi punkterte. Det var ingen vei utenom - vi måtte bytte hjul. Da var det lite heldig at jekken ikke fungerte, og det gjaldt å stoppe en bil som forhåpentligvis hadde utstyret i orden. Sjåføren vår lot seg ikke stresse nevneverdig av det hele.
Vi kom oss avgårde igjen, nå med litt dårligere tid. Etter å ha kjørt et lite stykke til, stoppet vi for å få reparert dette punkterte dekket i fall det skulle gå et til - man kan aldri vite her. Det var fascinerende å se hvordan dette minnet veldig om lapping av sykkeldekk. Først gjaldt det å få ut slangen, deretter skulle hullet lokaliseres, og til slutt skulle det lappes, før slangen igjen skulle tilbake i dekket. Nå var det imidlertid ikke ett hull det var snakk om her. Vi snakker 5 punkteringer!
Etter hvert som det ene hullet etter det andre dukket opp, begynte vi å bli litt nervøse i forhold til dette toget vi skulle rekke. Det ble ikke han som holdt på med reparasjonene. Han så ingen grunn til å stresse, og vi mistet en time her(bildet). Dette betydde at vi ikke hadde noen tid å miste, og mangelen på tid preget kjøreturen videre. Jeg tviler på at sjåføren var stressa, men han fikk virkelig vist hva han var god for.
Nå og da føltes det som om jeg var inne i bilen i et rallyløp, eventuelt midt i et bilspill. Aberet var at her kunne det jo også komme biler imot. Underveis gikk tankene til forrige reise ned fjella her for 3 år siden, da både Ragnhild og jeg ble dårlige, og jeg var ute og besvimte. Selv om det gikk aldri så fort i de krappe svingene, slapp vi heldigvis å oppleve noe sånt igjen. Og overraskende nok var vi fremme i god tid til toget.
Til slutt vil jeg gi en takk til dere som har tatt dere bryet å lese min reiseblogg. Dere er hjertelig velkomne til å følge med videre, men kjenner jeg undertegnede rett blir det nok lenger mellom hvert innlegg fremover...
Indere tar det generelt med ro. Stress forekommer ytterst sjelden. Tirsdag kjørte vi taxi nedover fjellene i Himalaya. Vi hadde egentlig greit med tid da vi starta, men så skjedde det som skjer ganske så ofte på veien i India; vi punkterte. Det var ingen vei utenom - vi måtte bytte hjul. Da var det lite heldig at jekken ikke fungerte, og det gjaldt å stoppe en bil som forhåpentligvis hadde utstyret i orden. Sjåføren vår lot seg ikke stresse nevneverdig av det hele.
Vi kom oss avgårde igjen, nå med litt dårligere tid. Etter å ha kjørt et lite stykke til, stoppet vi for å få reparert dette punkterte dekket i fall det skulle gå et til - man kan aldri vite her. Det var fascinerende å se hvordan dette minnet veldig om lapping av sykkeldekk. Først gjaldt det å få ut slangen, deretter skulle hullet lokaliseres, og til slutt skulle det lappes, før slangen igjen skulle tilbake i dekket. Nå var det imidlertid ikke ett hull det var snakk om her. Vi snakker 5 punkteringer!
Etter hvert som det ene hullet etter det andre dukket opp, begynte vi å bli litt nervøse i forhold til dette toget vi skulle rekke. Det ble ikke han som holdt på med reparasjonene. Han så ingen grunn til å stresse, og vi mistet en time her(bildet). Dette betydde at vi ikke hadde noen tid å miste, og mangelen på tid preget kjøreturen videre. Jeg tviler på at sjåføren var stressa, men han fikk virkelig vist hva han var god for.Nå og da føltes det som om jeg var inne i bilen i et rallyløp, eventuelt midt i et bilspill. Aberet var at her kunne det jo også komme biler imot. Underveis gikk tankene til forrige reise ned fjella her for 3 år siden, da både Ragnhild og jeg ble dårlige, og jeg var ute og besvimte. Selv om det gikk aldri så fort i de krappe svingene, slapp vi heldigvis å oppleve noe sånt igjen. Og overraskende nok var vi fremme i god tid til toget.
Til slutt vil jeg gi en takk til dere som har tatt dere bryet å lese min reiseblogg. Dere er hjertelig velkomne til å følge med videre, men kjenner jeg undertegnede rett blir det nok lenger mellom hvert innlegg fremover...
mandag 1. september 2008
Indisk reisebrev nr. 6
Jeg har klipt meg.
Det begynner å bli noen år siden forrige gang jeg hadde en ordentlig hårklipp, siden jeg som regel gjør det selv. Første gang jeg var i India var jeg også innom en frisørsalong. Det kostet meg 3 kroner, og jeg fant derfor ut at jeg kunne ta sjansen en gang til.
Det startet ganske tradisjonelt, sånn bortsett fra at jeg slapp å si noe om hvordan jeg ville ha det. Håret mitt byr jo uansett ikke på de store valgmulighetene...
Etter at hårklippen var over, kjørte jeg like godt på med barbering óg. Det tror jeg jammen ikke jeg har gjort i salong før, så det kunne jo bli spennende. Det startet opp med kraftig mykgjøring. Vann ble påsmurt i mange omganger. Deretter kom skummet. Og så var det klart for barbering. Da følte jeg på en måte at jeg la livet mitt i en fremmeds hender. Det er jo ganske skarpe saker det er snakk om, og jeg bør jo for min egen del sitte helt i ro. Det gikk heldigvis fint, og da restene av skummet ble vasket av tenkte jeg at det hele var over. Men den gang ei!
Det fortsatte med mer spraying av vann, fuktighetskrem og aftershave. Så ble det sprayet litt vann lenger opp i fjeset, og han startet å massere øynene og områdene rundt. Det ble også dratt et par ganger i hvert øyelokk. Nå begynte det å bli interessant.
Masseringa fortsatte videre oppover i hodet. Han gnidde seg gradvis bakover i flere omganger, og i forlengelsen av hver runde ble det avsluttet med et aldri så lite klapp bak hodet mitt. I denne delen av frisørbesøket mitt var det nesten så jeg brøt ut i latter. Dette var for drøyt. Men det slutter ikke her!
Da han følte hodet var unnagjort ble jeg dyttet litt fremover på stolen, og skuldrene var neste mål. Han masserte og slo meg på skuldrene. Da begynte jeg å vurdere om denne unge mannen egentlig visste hva han drev med - noe av dette gjorde jo faktisk ganske vondt. Han fortsatte nedover ryggen med samme type behandling, før han avsluttet med å dra i høyre øre til det gav fra seg et lite knekk og deretter venstre øre til det gav etter.
Hele klippen/showet/behandlingen kom på 6 kroner og 50 øre. Og jeg fikk til og med sideskill på kjøpet!
Det begynner å bli noen år siden forrige gang jeg hadde en ordentlig hårklipp, siden jeg som regel gjør det selv. Første gang jeg var i India var jeg også innom en frisørsalong. Det kostet meg 3 kroner, og jeg fant derfor ut at jeg kunne ta sjansen en gang til.
Det startet ganske tradisjonelt, sånn bortsett fra at jeg slapp å si noe om hvordan jeg ville ha det. Håret mitt byr jo uansett ikke på de store valgmulighetene...
Etter at hårklippen var over, kjørte jeg like godt på med barbering óg. Det tror jeg jammen ikke jeg har gjort i salong før, så det kunne jo bli spennende. Det startet opp med kraftig mykgjøring. Vann ble påsmurt i mange omganger. Deretter kom skummet. Og så var det klart for barbering. Da følte jeg på en måte at jeg la livet mitt i en fremmeds hender. Det er jo ganske skarpe saker det er snakk om, og jeg bør jo for min egen del sitte helt i ro. Det gikk heldigvis fint, og da restene av skummet ble vasket av tenkte jeg at det hele var over. Men den gang ei!
Det fortsatte med mer spraying av vann, fuktighetskrem og aftershave. Så ble det sprayet litt vann lenger opp i fjeset, og han startet å massere øynene og områdene rundt. Det ble også dratt et par ganger i hvert øyelokk. Nå begynte det å bli interessant.
Masseringa fortsatte videre oppover i hodet. Han gnidde seg gradvis bakover i flere omganger, og i forlengelsen av hver runde ble det avsluttet med et aldri så lite klapp bak hodet mitt. I denne delen av frisørbesøket mitt var det nesten så jeg brøt ut i latter. Dette var for drøyt. Men det slutter ikke her!
Da han følte hodet var unnagjort ble jeg dyttet litt fremover på stolen, og skuldrene var neste mål. Han masserte og slo meg på skuldrene. Da begynte jeg å vurdere om denne unge mannen egentlig visste hva han drev med - noe av dette gjorde jo faktisk ganske vondt. Han fortsatte nedover ryggen med samme type behandling, før han avsluttet med å dra i høyre øre til det gav fra seg et lite knekk og deretter venstre øre til det gav etter.
Hele klippen/showet/behandlingen kom på 6 kroner og 50 øre. Og jeg fikk til og med sideskill på kjøpet!
søndag 31. august 2008
fredag 29. august 2008
Indisk reisebrev nr. 4
Barnevogn er som nevnt et ukjent fenomen i India. Og her om dagen hadde vi med vogna opp i markedet for første gang. Vi trengte ikke gå lenge før Ingrid fant ut at det nok også var siste gang. Et moment var at fremkommeligheten var heller lite tilfredsstillende, med stolper som stengte veien både her og der. Det holdt ikke bare å trille - her måtte det løftes!
Et enda viktigere moment var at vi tydeligvis gav alle andre som var ute og gikk en opplevelse for livet. Inderne har jo aldri sett noe liknende. Ser vi noe utenom det vanlige i gatene i Norge titter vi kanskje litt ekstra, men samtidig passer vi på å ikke trekke oppmerksomheten mot oss. Her tenker de ikke sånn i det hele tatt! Dette syntes de var spennende og fascinerende, så da stoppet de opp, i store folkemengder, gjerne litt måpende, og bare sto og glante. Hadde vi ikke fått oppmerksomhet som hvite før, fikk vi det hvertfall nå.
Bemerkninger:
- Hunder er det nok av
Gatene er fulle av hunder - mest villhunder har jeg forstått. Heldigvis ligger de stort sett og slapper av på dagen. Når kvelden kommer, og vi skal sove, våkner de imidlertid skikkelig - i likhet med gresshoppene (eller hva det er som lager disse heftige lyse frekvensene).
- Å gå på do er fortsatt en treningsøkt
Jeg føler imidlertid det er helt greit, siden det stort sett er den treninga jeg får. Nå bor vi ganske høyt her, så jeg regner med at all aktivisering gir dobbel effekt.
- Gutt og jente går aldri hånd i hånd
Det er ikke det at jeg har følt behovet for det.. Men det er ganske oppsiktsvekkende å komme fra urbane Oslo, der det meste er lov, til en vanlig by i India, der gutt og gutt og jente og jente lett kan gå å leie, mens gutt og jente så godt som ikke tar på hverandre offentlig.
- Mødre bytter navn etter en fødsel
Det er en litt heftig påstand, men det er noe sant i det. Når man snakker om en mor sier man nemlig bare mora til Jenny; noe sånt som Jenny ki mammi. Det er faktisk nesten så moras egentlig navn går litt i glemmeboka etterhvert.
- Klærne står ikke til temperaturen
Heldigvis er det ikke den varmeste tiden på året her akkurat nå, men det er da varmt nok - spesielt når sola står på. Mennene har imidlertid bukse, skjorte (kanskje t-skjorte) og helst sko på seg. Kvinnene har drakter som dekker over det meste av kroppen, men det kan godt være kortermet, og noen ganger syns magen. De kvinnelige draktene er ganske så luftige, da. Så de er sånn sett litt heldigere enn mennene.
Et enda viktigere moment var at vi tydeligvis gav alle andre som var ute og gikk en opplevelse for livet. Inderne har jo aldri sett noe liknende. Ser vi noe utenom det vanlige i gatene i Norge titter vi kanskje litt ekstra, men samtidig passer vi på å ikke trekke oppmerksomheten mot oss. Her tenker de ikke sånn i det hele tatt! Dette syntes de var spennende og fascinerende, så da stoppet de opp, i store folkemengder, gjerne litt måpende, og bare sto og glante. Hadde vi ikke fått oppmerksomhet som hvite før, fikk vi det hvertfall nå.
Bemerkninger:
- Hunder er det nok av
Gatene er fulle av hunder - mest villhunder har jeg forstått. Heldigvis ligger de stort sett og slapper av på dagen. Når kvelden kommer, og vi skal sove, våkner de imidlertid skikkelig - i likhet med gresshoppene (eller hva det er som lager disse heftige lyse frekvensene).
- Å gå på do er fortsatt en treningsøkt
Jeg føler imidlertid det er helt greit, siden det stort sett er den treninga jeg får. Nå bor vi ganske høyt her, så jeg regner med at all aktivisering gir dobbel effekt.
- Gutt og jente går aldri hånd i hånd
Det er ikke det at jeg har følt behovet for det.. Men det er ganske oppsiktsvekkende å komme fra urbane Oslo, der det meste er lov, til en vanlig by i India, der gutt og gutt og jente og jente lett kan gå å leie, mens gutt og jente så godt som ikke tar på hverandre offentlig.
- Mødre bytter navn etter en fødsel
Det er en litt heftig påstand, men det er noe sant i det. Når man snakker om en mor sier man nemlig bare mora til Jenny; noe sånt som Jenny ki mammi. Det er faktisk nesten så moras egentlig navn går litt i glemmeboka etterhvert.
- Klærne står ikke til temperaturen
Heldigvis er det ikke den varmeste tiden på året her akkurat nå, men det er da varmt nok - spesielt når sola står på. Mennene har imidlertid bukse, skjorte (kanskje t-skjorte) og helst sko på seg. Kvinnene har drakter som dekker over det meste av kroppen, men det kan godt være kortermet, og noen ganger syns magen. De kvinnelige draktene er ganske så luftige, da. Så de er sånn sett litt heldigere enn mennene.
tirsdag 26. august 2008
Indisk reisebrev nr. 3
Høyre hånd overgår venstre en høy gang. Man vinker med høyre hånd, man betaler med høyre hånd, og ikke minst spiser man først og fremst med høyre hånd.
Akkurat dette siste punktet kan by på problemer. Vi var på besøk hos noen der vi skulle forsyne oss med snacks. Jeg ble rent rådvill der jeg satt. Skal jeg ta skjeen i høyre hånd og legge snacksen over i venstre for så å spise med høyre? Eller bør jeg ta med venstre, slik at jeg får lagt det over i høyre og deretter spise med venstre eller kaste alt i munnen med høyre?
Hvem har sagt at det er enkelt å spise snacks? Ikke jeg!
Jeg måtte rett og slett spørre min søster til råds, og det viste seg at det var teknikken med å forsyne seg med høyre hånd, legge det over i venstre og spise med høyre som gikk av med seieren.
Andre bemerkninger:
- Barnevogn er et fremmedelement i India
Noen tror jammen at barnet er nødt til å være sykt, siden vi ruller det foran oss på den måten.
- Indisk-engelsk kan være ganske så festlig
Jeg sier ikke at norsk-engelsk er SÅ mye bedre, men allikevel - det må nevnes. Bursdagssangen høres omtrent ut som dette: Happy bøley do yo (både l og d uttales langt bak i munnen).
- Jeg har faktisk lært enkelte ord på hindi!
(Jeg skriver dem sånn jeg sier dem)
Namasté = God dag
Danjavad = Takk
Bas = Nok
Baia = Bror
Didi = Søster
- Jeg sliter litt med å se på meg selv som Mama
Det er nemlig betegnelsen min i forhold til niesene mine; mors bror. For dem er jeg heldigvis onkel...
- Jeg har sett min første Bollywood-film!
Den het Lagaan og var riktig så bra. Mye mer sang og dans enn i en Hollywood-film og en langt bedre moral.
Akkurat dette siste punktet kan by på problemer. Vi var på besøk hos noen der vi skulle forsyne oss med snacks. Jeg ble rent rådvill der jeg satt. Skal jeg ta skjeen i høyre hånd og legge snacksen over i venstre for så å spise med høyre? Eller bør jeg ta med venstre, slik at jeg får lagt det over i høyre og deretter spise med venstre eller kaste alt i munnen med høyre?
Hvem har sagt at det er enkelt å spise snacks? Ikke jeg!
Jeg måtte rett og slett spørre min søster til råds, og det viste seg at det var teknikken med å forsyne seg med høyre hånd, legge det over i venstre og spise med høyre som gikk av med seieren.
Andre bemerkninger:
- Barnevogn er et fremmedelement i India
Noen tror jammen at barnet er nødt til å være sykt, siden vi ruller det foran oss på den måten.
- Indisk-engelsk kan være ganske så festlig
Jeg sier ikke at norsk-engelsk er SÅ mye bedre, men allikevel - det må nevnes. Bursdagssangen høres omtrent ut som dette: Happy bøley do yo (både l og d uttales langt bak i munnen).
- Jeg har faktisk lært enkelte ord på hindi!
(Jeg skriver dem sånn jeg sier dem)
Namasté = God dag
Danjavad = Takk
Bas = Nok
Baia = Bror
Didi = Søster
- Jeg sliter litt med å se på meg selv som Mama
Det er nemlig betegnelsen min i forhold til niesene mine; mors bror. For dem er jeg heldigvis onkel...
- Jeg har sett min første Bollywood-film!
Den het Lagaan og var riktig så bra. Mye mer sang og dans enn i en Hollywood-film og en langt bedre moral.
lørdag 23. august 2008
Indisk reisebrev nr. 2
I dag har vi gått tur i fjellet, og vi var riktig så heldige med oppholdsvær og til og med litt sol. Det ble ingen lang tur, men vi fikk sett litt utover byen og gått i naturen. Jeg ble ganske overrasket over at det faktisk finnes steder i India hvor det nesten ikke er folk! Det bor jo mildt sagt en god gjeng med mennesker her i dette landet, men det er altså mest inne i byene.
Etterpå var vi en tur i byen. Ble lite shopping på meg, men søstrene mine fikk gjort litt av hvert. Er artig å bare gå og titte. Alt er så annerledes. Masse små butikker eller boder, eller kanskje sjapper er ordet. Mange selger omtrent det samme, men det kan virke som folk finner seg en favorittsjappe.
Flere bemerkninger:
- Indisk trafikk fungerer på en eller annen merkelig måte
Flettesystemet her er helt sprøtt. Antall filer kommer an på hvor mange man klarer å presse inn der og da. Det er bare å kjøre på kryss og tvers der det er en aldri så liten luke.
- Og bilhornet er en selvfølgelig del av trafikken
Skulle det gå flere minutter uten ett eneste horn må det nesten være noe galt(som Marika var inne på i innelgget sitt). Hornet forteller at man er på vei rundt svingen, hornet ber folk og dyr passe seg, og hornet sier ifra at man vil forbi.
- Det er veldig mange søte indiske jenter
- Strøm kan ikke tas forgitt
Rett som det er tar strømmen rett og slett en pause - og den tar ikke hensyn til hverken OL eller kaffetrakting.
- Tjenester er ufattelig billig her
Sying av fire indiske drakter kom på rundt 30 kr!
- Finnes det virkelig noe man ikke kan bære på hodet?
Det skjuler seg faktisk en indisk kvinne (og bare én) dypt inne i haugen av gress og maisplanter. Og det går en liten mann under veggen der.
Etterpå var vi en tur i byen. Ble lite shopping på meg, men søstrene mine fikk gjort litt av hvert. Er artig å bare gå og titte. Alt er så annerledes. Masse små butikker eller boder, eller kanskje sjapper er ordet. Mange selger omtrent det samme, men det kan virke som folk finner seg en favorittsjappe.Flere bemerkninger:
- Indisk trafikk fungerer på en eller annen merkelig måte
Flettesystemet her er helt sprøtt. Antall filer kommer an på hvor mange man klarer å presse inn der og da. Det er bare å kjøre på kryss og tvers der det er en aldri så liten luke.
- Og bilhornet er en selvfølgelig del av trafikken
Skulle det gå flere minutter uten ett eneste horn må det nesten være noe galt(som Marika var inne på i innelgget sitt). Hornet forteller at man er på vei rundt svingen, hornet ber folk og dyr passe seg, og hornet sier ifra at man vil forbi.
- Det er veldig mange søte indiske jenter
- Strøm kan ikke tas forgitt
Rett som det er tar strømmen rett og slett en pause - og den tar ikke hensyn til hverken OL eller kaffetrakting.
- Tjenester er ufattelig billig her
Sying av fire indiske drakter kom på rundt 30 kr!
- Finnes det virkelig noe man ikke kan bære på hodet?
Det skjuler seg faktisk en indisk kvinne (og bare én) dypt inne i haugen av gress og maisplanter. Og det går en liten mann under veggen der.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
