Amerika under my feet 2

Vi var altså så heldige å bo hos slektninger i Florida, i et eget hus ute i hagen. Byen heter Celebration og er faktisk planlagt av Walt Disney! Da er det jo ikke så unaturlig at en og annen disneyfigur har funnet veien til huset. Under her ser vi noen bilder fra badet.

Her har de altså hengt opp et bilde av Askepott-slottet med diverse figurer i forgrunnen. Over ser vi en Mikke Mus-klokke, og nettopp Mikke Mus skal vise seg å sette sitt preg på badet.

Motivet på teppet ser ut til å være Mikke som synger i dusjen. En aldri så liten oppfordring der altså.

Heisann! Her var det visst et Mikke-teppe til. Og den søppelkassa der må vi se nærmere på.
Se der, ja.

Og det er vel heller ingen tvil om hvem som holder speilet på plass?

Vi er ikke ferdige ennå. Badet var ikke spesielt stort, men plass til Mikke er det visst uansett. Under har vi noen flere effekter.

Ser man godt etter er det flere enn ett Mikke-hode på dette håndkleet.

Knaggene har selvsagt form som Mikke-hoder.

Litt pynt i dusjen må til.

Næmmen! Hvem er det som skjuler seg under såpa, da?

Da har vel Mikke Mus fått sitt i denne omgang, men det er tydelig at Mikke Mus er en viktig Disney-figur. Hvis man beveger seg ut i stua, så får også andre Disney-figurer sin del av kaka. Dette kan vel sies å være et utrolig godt eksempel!

Amerika under my feet

Jeg har vært i USA! Og det for første gang. På tide vil mange si, og jeg er jo enig i det, men det var faktisk ikke New York som skulle besøkes. Dette var det nærmeste jeg kom storbyen:
Også var det reisefølget:
Vi kjørte altså ikke fra Norge i denne bobilen, hvis noen lurte på det.

Da vi kom frem til Orlando, Florida, viste det seg at noen hadde ventet ALT for lenge på bagasjen sin. Vi var mye heldigere.

Vel fremme i Celebration så vi raskt at vi hadde kommet til rett sted. Howard, vår slektning, hadde funnet frem det norske flagget, og det liker vi jo!

Fortsettelse følger...

Kulturnatt

På fredag var det kulturnatt i Oslo. I den anledning skjedde det masse forskjellig i Oslo sentrum. Det er jo strålende at noen lager til slikt for oss som bor her og for de som bare er innom. Her var det mulighet for omvisninger og kulturelle innslag. I Universitetets aula ble det litt av begge deler.

Her ser vi et av Munchs 12 flotte malerier i denne salen. Dette kalles Solen, av naturlige årsaker. I forgrunnen står Den Norske Studentersangforening. Synger gjør de, og en slags forening har de vel også, men etter alderen å dømme vil jeg hevde at det bare er ytterst få som studerer.

I rådhuset var det også svære kunstverk å hvile øynene på.
I tillegg kunne man være så heldig å få være med opp på taket av rådhuset og se utover mot Aker Brygge, Karl Johans gate, Slottet og en del annet.
Kvelden ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri utenfor Aker Brygge. Her var det mange som gikk glipp av noe!



I kveld har det jammen vært Elvelangs i Oslo. Altså har det vært fakler langs store deler av Akerselva i tillegg til innslag av mange forskjellige slag, for eksempel kor, film, band, dansere og sjonglører. I Oslo står altså høydepunktene i kø.

Klokkemusikkquiz

For å komme nærmere det tidligere nevnte klokkespillet, har jeg i dag vært oppom taket av Rådhuset. Stort nærmere tror jeg ikke det går an å komme klokkene - ja, uten å spille selv, da. Mamma og pappa har vært på besøk i Tigerstaden, og det var jo en gylden anledning til å være litt turist. Det gav mersmak.

Nå er det muligheter for en aldri så liten musikkquiz her. Dere har nok vært borti vanskeligere varianter, men det kan, som nevnt, noen ganger være litt utfordrende å høre hvilken sang som spilles over klokkene. Dette er en god gammel slager.

Musikalsk hovedstad

Det er ikke så ofte, men når jeg nå og da er så heldig å gå gjennom Oslo sentrum akkurat i det klokka slår hel time, fascineres jeg av klokkespillet som lyder utover gatene. Det er vel muligens fra Rådhuset disse liflige tonene strømmer imot oss. Forresten er det kanskje ikke musikk hver eneste time, men nå i kveld kl.21.00 var det i alle fall en lett gjenkjennelig melodi. Det var rett og slett "Over the rainbow" vi var så heldige å få høre denne gangen.

Jeg blir stadig positivt overrasket over utvalget av sanger, melodier eller låter. En gang kan det være et klassisk stykke, andre ganger kan det være viser eller poplåter. Fellesnevneren er at det stort sett alltid er noe gjenkjennbart. Noen ganger kan det være litt vanskelig å få tak på melodien - antakelig på grunn av alle overtonene. Men da kan man gå og grunne litt på det, og det gjør det jo bare enda mer fascinerende.

Min oppfordring til deg som nå og da spaserer i Oslos gater: Ha øyne og ører åpne! Øynene kan det nok uansett være greit å ha nogenlunde åpne, og ørene er det på generell basis vanskelig å lukke. Men er du oppmerksom nok, kan du få deg en riktig så hyggelig stund.
God tur!

I disse valgtider

Nå nærmer det seg valg med stormskritt, og jeg regner med at alle er klare for å bruke stemmeretten sin? Det er i alle fall ikke lett å unngå å legge merke til at det er tid for valg. I tillegg til debatter her og der, dukker politikerne også opp i alle nyhetssendinger og aviser. Her på Grønland har vi hatt en forhåndsstemmebrakke stående på torget de siste ukene, og den er et skikkelig blikkfang.

Noe artig jeg har lagt merke til ved dette valget er at AUF-leder Eskil Pedersen likner mer og mer på statsminister Stoltenberg. Det virker ikke å være noen tvil om hvem som er forbildet. Under her har Pedersen funnet fram til brakka på Grønland, og legg merke til hvordan hodet beveger seg og hele fremtoningen er akkurat som Stoltenberg.

Jeg liker jazz

Jeg har vært på jazzkonsert i kveld. Jeg liker jazz, men jazz kan være så mangt. Det kan nok være bra å bli utfordret nå og da, men jeg merker at ikke alt går rett hjem. Det er ingen ulempe om det er litt melodiøst, tenker jeg - eller om det svinger litt.

Kveldens jazz er typisk sånn jazz som det er lett å parodisere. En saksofonist som står og puster i hornet og lager merkelige gryntelyder, men ofte ikke får fram en eneste tone. En bassist og en trommis som bare nå og da treffer hverandre i svingen, og som angriper instrumentene på stadig nye og kreative måter. Litt moro var det jo når trommisen selv nærmest laget en parodi på trommesolo ved å gå noen skritt unna settet og så angripe cymbalene på de særeste måter - ovenfra og unnenfra.

Men for alle del; jeg liker jazz!